hulemalerier og hellemalinger

I Norge kjenner en til hulemalerier fra flere steder langs kysten, samtlige funnet på strekningen fra Nord-Trøndelag til Lofoten i Nordland. Langs Helgelandskysten er det funnet tre huler med hellemalinger, Trollholet på Hamnøya, Reshola i Visten og Monsholet i Brønnøy. Også i Lofoten er det funnet flere huler med malinger, bant annet Refsvikhula (Moskenes), Trenyken (Røst) og Simon Kranehola (Vågan).

Den første, og kanskje mest kjente, hellemalingen i Norge ble funnet i Solsemhulen på Leka i Trøndelag, så tidlig som i 1912. Figurene i denne hulen fremstiller en rekke dansende mennesker. Etter denne oppdagelsen gikk det nesten 50 år før den neste hulemalingen ble oppdaget. De siste 40 årene er det imidlertid gjort flere nye funn av malinger i huler, slik at en nå kjenner til 13 huler med hulemalerier. Motivene som er malt er stort sett avgrenset til menneske- og dyrefigurer, men de enkle stiliserte menneskefigurene utgjør det absolutt dominerende motivet.

Det er vanskelig å datere hulemalerier. Strandlinjedatering, som ofte er en metode en bruker for å datere helleristninger, kan ikke brukes da hulene ligger for høyt. Etter siste istid har havet i de fleste områder i Norge ikke stått høyere enn ti meter over dagens havnivå, mens de fleste hulene med malinger ligger mellom 25 og 40 meter over havet. En direkte datering av malingene avhenger av at malingen som er brukt, i seg selv inneholder organisk materiale som lar seg datere. Denne metoden har foreløpig heller ikke gitt resultater. Derimot er det funnet en pilespisss i en av hulene som dateres til perioden mellom 1800 og 900 f.Kr. I en annen hule er det funnet et bearbeidet stykke sauebein som er C-14-datert til tidsrommet mellom 390 og 120 fvt. Så langt tyder dette på at hulemalingene tilhører bronsealder og tidlig metalltid (ca. 1800 fvt. til 120 fvt.). Men det er mulig at malingene likevel kan være eldre enn dette.

Det finnes om lag 20 kjente lokaliteter med hellemalinger på åpne bergflater i Norge. De alle fleste av dem er funnet i kystnære områder, mens de siste årene er det også påvist et par lokaliteter i Innlandet, blant annet ved Espedalsvatnet i Oppland. Motivene i disse hellemalingene kan være både dyr, mennesker, båter og ulike geometriske mønstre. Det finnes altså en større variasjon i hellemalingene enn i hulemalingene, der motivet nesten utelukkende er ulike menneskefigurer. De første hellemalingene i Norge ble funnet i Transfarelvdalen i Alta i 1966. Opprinnelig ble det funnet 25–50 figurer malt i rød oker. Etter flere nye registreringer består lokaliteten nå av fire ulike felt med til sammen mellom 50 og 60 figurer av både mennesker og geometriske mønstre. I Finnmark er det etter hvert funnet flere lokaliteter med hellemalerier, blant annet i Indre Billefjord (Porsanger) og Lafjord (Nordkapp).

I Finland ble de første hellemalingene funnet for rundt 100 år siden. I dag kjenner en til mer enn 150 steder med hellemalinger. Inntil nylig mente de fleste forskerne at disse hulemalingene måtte være yngre enn den slipte og hogde bergkunsten. Nye dateringer tyder imidlertid på at de eldste hellemalingene kan være mellom 7 000 og 8 000 år gamle, mens de yngste hellemalingene kan være mellom 2 000 til 3 000 år gamle. Hvis vi regner hellemalingene i Norge å tilhøre samme tradisjon som den vi finner i Finland, er det mye som tyder på at hellemalinger utgjør et av de eldste former for kunstuttrykk vi kjenner her til lands.

De aller fleste bergmalinger fra både huler, hellere og bergvegger i åpent landskap ligger i nær tilknytning til vann, det være seg saltvann eller ferskvann. I Norge er hellemalinger ofte malt på nesten loddrette bergflater ute ved havet, eller inne i huler som ligger i kystnære områder. I Finland og Sverige finner en hellemalinger på bergflater ved bredden av innsjøer, elver og vann. Hellemalingene i Transfarelvdalen i Finnmark ligger i dag rundt 50 meter over havet. For 8 000 år siden var imidlertid Transfarelvdalen en langstrakt fjordarm der bergveggen med malingene har gått rett ned i sjøen. Disse hellemalingene har dermed bare vært tilgjengelig med båt, eller på isen om vinteren.

Hellemalinger kan bestå av mange ulike motiver. Mest vanlig er mennesker, dyr og geometriske figurer. Hvis en ser samlet på Nord-Europa, er elgen det vanligste motivet. Men variasjonen i motiver tyder på at det som avbildes kan knyttes til området hellemalingene er gjort. Reinsdyr dominerer for eksempel i nord, hjorten på Vestlandet, mens mennesker og geometriske figurer finnes alle steder. På samme måte varierer også valg av motiv i andre land. I Russland er svaner et vanlig motiv ved Onegasjøen, mens hvithvalen dominerer ved Kvitsjøen. I Finland er mennesker det vanligste motivet, deretter elger, så båter.

Å forstå og tolke disse hellemalingene er ingen enkel oppgave. Slike malinger har trolig vært lagd over en periode på flere tusen år. Det gjør det til en nesten umulig oppgave å forstå malinger i et område til en bestemt tid. På samme måte er det også vanskelig å si noe om hvem som lagde disse hellemalingene. Men fra malinger i huler og hellere i Spania og Frankrike vet vi at barn har vært til stede når malingene ble lagd. Blant annet finnes det flere steder avtrykk av barnehender. Likevel må en anta at det hovedsakelig har vært voksne individer som har malt figurene.

Hvem var så disse kunstnerne? En tolkning flere forskere har foreslått, er at hellemalingene er lagd av sjamaner. Sjamanistisk praksis er kjent blant samene i Skandinavia og også dokumentert i historisk tid. Selv om en ikke vet hvor gammel sjamanismen er, er det ikke umulig at den går så langt tilbake som til steinalderen. Motiver som gjerne knyttes til sjamanisme er gjerne geometriske mønstre, skjelettfigurer, masker, båter og visse dyr, deriblant fugler. Særlig figurer med skjelettmønstre forbindes gjerne med sjamaner i en transe. Slike figurer finner en også på flere helleristningsfelt i Norge, blant annet Ausevik og Vingen. Det er derfor mye som tyder på at hellemalinger inngår i en sammenheng der både dødsritualer og overgangen fra død til liv er sentrale elementer.

De fleste norske hulemalerier tilhører yngre steinalder og slutter seg i motivvalg og idéinnhold til veideristningene.

• bergkunst
• helleristninger
• hulefunn
• paleolittisk kunst

• Om hulemalerier hos forskning.no