hundeavl

Hundeavlen har siden rundt 1770 vært reinavl innenfor hver rase. Mange nye raser har blitt etablert helt fram til våre dager. Siden 1990-tallet har det også blitt utviklet mange standardiserte rasekryssinger, såkalte «designerhunder», som har fått egne navn, som for eksempel labradoodle og cockapoo.

Det finnes over 400 registrerte hunderaser i verden, og rundt 250 av disse er registrert i Norge (2024). Av Norges rundt 560 000–600 000 hunder er omtrent halvparten registrert i Norsk Kennel Klub. Norske hunders landsforbund har rett til stambokføring på linje med Norsk Kennel Klub, men er en betydelig mindre aktør. Det har vært en stor økning i organisert kryssingsavl, en del av disse kryssingene er i ferd med å bli etablert som egne raser, for eksempel labradoodle, cockapoo.

Rasene tilhører ulike grupper med ulik utviklingshistorie, basert på de opprinnelige bruksområdene som jakt, gjeting, varsling, trekk og selskap. De tre mest populære rasene med flest registrerte hunder i 2024 var golden retriever, border collie og labrador retriever. Av de nasjonale hunderasene var norsk elghund grå på 9. plass og norsk elghund sort på 21. plass. I databaseb DyreID ble det i 2024 ID-merket nesten 42 000 hunder, en nedgang på 27 prosent fra rekordåret 2021. Blandingsraser dominerer i DyreID sin database.

Tradisjonelt har blandingshunder blitt kalt bastarder, gatemiks, kjøtere og så videre, altså negativt ladede ord. Imidlertid er kryssing av raser og rasetyper grunnlaget for de fleste hunderaser. Og i enkelte brukshundmiljøer er kryssinger av etablerte raser den vanligste måten å produsere brukshunder på. Kryssingskombinasjonene er ulike avhengig av bruken, i sledehundmiljøene brukes ulike kryssinger til ulike typer av løp, disse kryssingene har for eksempel fått navn som nordic hound, greyster og alaska husky. I enkelte raser har kryssing vært eneste måten å få rasen til å overleve på. Det er tilfelle i lundehund og hos de norske harehundrasene haldenstøver og hygenhund fordi antall registrerte hunder har vært svært lave.

I de senere år har også kryssinger av selskapsraser økt i popularitet. Her er formålet å få kryssinger som for eksempel ikke røyter, ikke skaper allergiske reaksjoner hos mennesker eller simpelthen et annet eksteriør. Disse kalles av og til designerhunder, som labradoodle, kryssing mellom labrador og puddel. Det vil være større genetisk variasjon i egenskapene til disse kryssingene.

Norsk Kennel Klub (NKK) er den største organisasjonen innen hundeavlen i Norge. De er en interesse- og medlemsorganisasjon med 267 forbund (2018), raseklubber og lokale hundeklubber som medlemmer.

Raseklubbene utarbeider rasespesifikke avlsplaner (RAS-dokumenter) for sine raser som må godkjennes av NKK. Disse dokumentene viser retningen på avlsarbeidet for de respektive rasene, gir en oversikt over status for de ulike egenskapene, og foreslår tiltak for en bedre hundeavl. Oppdretterne og vanlige hundeeiere er som regel medlemmer av raseklubbene.

Dyrevelferdslovens paragraf 25 sier at «Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse …» Videre påpekes det at avl ikke skal endre arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner i negativ retning eller redusere dyrs muligheter for å utøve naturlig atferd.

I en høyesterettsdom fra oktober 2023 kom det forbud mot å avle king Charles cavalier spaniel i Norge. Det skyldes at disse hundene har tilbøylighet til å få sykdommene syringomyeli og hjerteklafftilstanden myksomatøs mitralklaffsykdom (myxomatous mitral valve disease, MMVD). Avl av denne hunderasen er derfor uforenelig med den norske dyrevelferdsloven. I samme dom tillates det imidlertid avl på engelsk bulldogg som kan lide av brakycephalt (korthodet) obstruktivt luftveissyndrom (brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS). Dette er en samlebetegnelse på tilstander hvor hundene har store pustevansker på grunn av anatomiske forhold. Avl på engelsk bulldogg tillates kun under et strikt testingsregime. Kun hunder med laveste grader (0 og 1) av syndromet godkjennes for avl. Dette begrenser derfor avlen av syke hunder i denne rasen. Dommen har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og i flere land er det igangsatt kryssingsprosjekter med andre raser for å redusere sykdomsproblemene.

Mattilsynet har et register for hunder (DyreID). Dette er en obligatorisk merkeordning for registrering av hunder, for hunder som deltar i organisert hundeaktivitet og ved utenlandsreiser. Det arbeides med å gjøre registreringen obligatorisk for alle hunder.

Mattilsynet arbeider i 2024 med en forskrift om hundeavl som nå har vært på høring. Formålet er å bidra til en mer etisk forsvarlig hundeavl i Norge.

Stortinget har gitt en lov som forbyr avl av noen raser. Disse er pitbullterrier, amerikansk staffordshire terrier, fila brasileiro, toso inu, dogo argentino og tsjekkoslovakisk ulvehund. Disse anses å være farlige for mennesker og andre dyr, derfor er de forbudt (se også kamphund).

• hund
• hunderase
• avl

• Forskning.no: Avler fram, sykdom og lidelse
• Lovdata.no: Dyrevelferdsloven
• Lovdata.no: Hundeloven
• www.dyreid.no

• Vangen, O. (2019). Dyr i genetisk krise − om ekstrem eksteriøravl på hunder, ensidig avl for produksjonsegenskaper hos husdyr og manglende genetisk kunnskap. Konferanse Dyrebeskyttelsen 160 år. Oslo 4. oktober 2019. www.dyrebeskyttelsen.no
• Asher og medarbeidere (2009). Inherited defects in pedigree dogs. Part 1. Disorders related to breed standards. The Veterinary Journal 182 (3), 402-411.

• Lewis, T. & Winding, J. (2017). Dog breeds: towards genomic management of populations with a high incidence of genetic defects. Kapittel 7 i «Genomic management of animal genetic diversity», red. K. Oldenbroek. Wageningen Academic Publishers. E-ISBN:978-90-8686-850-6. Side179-205.