Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Norsk lundehund er en av hunderasene med opphav i Norge.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Hundeavl er utvalg og paring av hunder for å forbedre egenskapene i etterfølgende generasjoner, inkludert det nødvendige arbeid og organisering for å lykkes med dette.

Som i all annen avl, er det den genetiske variasjonen som finnes mellom raser og innen rasene som er grunnlaget for avlsarbeidet. Det avles for mange egenskapsgrupper som utseende (eksteriør), bruksegenskaper, helse, mentalitet (lynne, atferd) og fruktbarhet. Likevel er det eksteriøravl som preger avlen av de fleste hunderasene.

Det finnes over 400 registrerte hunderaser i verden.

Avl på egenskaper

Eksteriør

Eksteriøre trekk er høyt arvbare, og har alltid hatt stor plass i avlsarbeidet på hund. Det har ført til en rekke helseplager hos mange raser, på grunn av at rasestandard (eksteriør) har blitt dyrket mot det ekstreme.

På hundeutstillinger blir hunders eksteriør bedømt og premiert. Eksteriøret har derfor hatt en stor plass i avlsarbeidet, i tråd med at de fleste raser er avlet fram gjennom å standardisere eksteriøre trekk.

Atferd

Atferdsegenskaper har middels arvbarheter, men det finnes lite data til bruk i et kollektive avlsarbeidet innen rase. Atferdstester brukes en del i hundeavlen, blant annet for å velge ut enkeltdyr til spesielle formål (førerhunder, politihunder, lavinehunder og så videre).

Helse

Helseegenskaper registreres i stort omfang i databaser med rapportering fra cirka 480 dyreklinikker i Norge. Dataene kan bare brukes til statistiske formål fordi de avidentifiseres og dermed ikke er tilgjengelige for avlsarbeid på enkeltdyrnivå innen raser. DyreID eies av Den Norske Veterinærforening og er databasen som identifiserer hundene og deres helsestatus, mens PyramIDion er databasen som brukes til analyser av helsesituasjonen.

Norsk Kennel Klub (NKK) sin database, Dogweb, som brukes til stambokforing og slektskapskontroll, registrerer noen viktige helseegenskaper som hofteleddsdysplasi (HD) og albueleddsdysplasi (AD). For mange raser beregnes avlsverdier for HD-status til bruk i avlen innen raser.

Bruksegenskaper

Bruksegenskapene er inkludert i avlen av de typiske jakthundene, gjeterhundene og sledehundene. Her har mange raseklubber bygd opp store databaser med resultater fra prøver og tester til bruk i avlsarbeidet. Premieringssystemet stiller krav til både eksteriør og bruksegenskaper for en del av disse rasene.

Raseavl

Hundeutstilling
Hunder av rasen papillon på utstilling.
Hundeutstilling
Av /NTB scanpix.

Hundeavlen har siden rundt 1770 vært reinavl innenfor hver rase. Mange nye raser har blitt etablert helt fram til våre dager. Siden 1990-tallet har det også blitt utviklet mange standardiserte rasekryssinger, såkalte «designerhunder», som har fått egne navn, som for eksempel labradoodle og cockapoo.

Det finnes over 400 registrerte hunderaser i verden, og rundt 250 av disse er registrert i Norge (2024). Av Norges rundt 560 000–600 000 hunder er omtrent halvparten registrert i Norsk Kennel Klub. Norske hunders landsforbund har rett til stambokføring på linje med Norsk Kennel Klub, men er en betydelig mindre aktør. Det har vært en stor økning i organisert kryssingsavl, en del av disse kryssingene er i ferd med å bli etablert som egne raser, for eksempel labradoodle, cockapoo.

Rasene tilhører ulike grupper med ulik utviklingshistorie, basert på de opprinnelige bruksområdene som jakt, gjeting, varsling, trekk og selskap. De tre mest populære rasene med flest registrerte hunder i 2024 var golden retriever, border collie og labrador retriever. Av de nasjonale hunderasene var norsk elghund grå på 9. plass og norsk elghund sort på 21. plass. I databaseb DyreID ble det i 2024 ID-merket nesten 42 000 hunder, en nedgang på 27 prosent fra rekordåret 2021. Blandingsraser dominerer i DyreID sin database.

Norske hunderaser

Hver rase har en rasestandard som i stor grad er fastsatt i rasens opphavsland. Norge er opphavsland til følgende hunderaser:

Norge har et spasialansvar for disse rasene, og Norsk Genressurssenter medvirker til bevaringsabeidet sammen med raseklubber og Norsk Kennel Klubb.

Problemer i raseavlen

Rasestandarden er grunnlaget for premieringssystemet på hundeutstillingene. Over mange år har dette ført til mer ekstreme eksteriøre trekk, noe som har ført til en rekke helseproblemer for hundene samt at enkelte raser har endret seg fra å være brukshunder til selskapshunder. Det arbeides nå med å skolere utstillingsdommere til å unngå ekstremvarianter av eksteriøre trekk innen flere raser.

De fem vanligste helseplagene blant selskapshunder er

  • pusteproblem
  • fødselsproblem
  • problemer med å gå
  • øyeproblem
  • hudproblem

De fleste av disse helseplagene er forårsaket av ekstremavlen på eksteriøre særtrekk. Rundt 30 prosent av over 400 lidelser hos hund skyldes feil eksteriøravl. For hunder finnes det nesten 700 defekter, hvorav nesten 300 har en enkel mendelsk nedarving. Dette er mange flere enn på andre husdyr.

I tillegg til ekstremavlen for eksteriøre trekk, har mange raser veldig liten populasjonstørrelse, det vil si at det er få aktive avlsdyr. Dette gjør at slektninger pares og det blir innavl, noe som fører med seg økt frekvens av genetiske defekter. Enkelte defekter er rapportert i databaser der status for mange hunder i rasen registreres, og hvor resultatene da tas hensyn til i avlsarbeidet. Dette gjelder blant annet for hofteleddsdysplasi, der det i Norge undersøkes mer enn 8000 hunder per år.

Avl av brukshunder

Alaska husky

Bruksegenskaper er viktig i avl av trekkhunder. Her alaska husky.

Av .
Lisens: CC BY 2.0

I avlsarbeid med aktive brukshundraser som sledehunder, jakthunder, gjeterhunder og vokterhunder har man som regel vektlagt bruksegenskaper. Eksteriøret har derfor betydd mindre. Disse rasene er mer robuste med mindre sykdom fordi databaser med lagrede bruksegenskaper gir muligheter til vektlegging av disse egenskapene i valg av avlsdyr og i premieringen.

Kryssingsavl

Labradoodle
Labradoodle er en hundetype som er framkommet ved krysning av labrador og puddel.
Labradoodle
Av /Shutterstock.

Tradisjonelt har blandingshunder blitt kalt bastarder, gatemiks, kjøtere og så videre, altså negativt ladede ord. Imidlertid er kryssing av raser og rasetyper grunnlaget for de fleste hunderaser. Og i enkelte brukshundmiljøer er kryssinger av etablerte raser den vanligste måten å produsere brukshunder på. Kryssingskombinasjonene er ulike avhengig av bruken, i sledehundmiljøene brukes ulike kryssinger til ulike typer av løp, disse kryssingene har for eksempel fått navn som nordic hound, greyster og alaska husky. I enkelte raser har kryssing vært eneste måten å få rasen til å overleve på. Det er tilfelle i lundehund og hos de norske harehundrasene haldenstøver og hygenhund fordi antall registrerte hunder har vært svært lave.

I de senere år har også kryssinger av selskapsraser økt i popularitet. Her er formålet å få kryssinger som for eksempel ikke røyter, ikke skaper allergiske reaksjoner hos mennesker eller simpelthen et annet eksteriør. Disse kalles av og til designerhunder, som labradoodle, kryssing mellom labrador og puddel. Det vil være større genetisk variasjon i egenskapene til disse kryssingene.

Organisering av avlen

Norsk Kennel Klub (NKK) er den største organisasjonen innen hundeavlen i Norge. De er en interesse- og medlemsorganisasjon med 267 forbund (2018), raseklubber og lokale hundeklubber som medlemmer.

Raseklubbene utarbeider rasespesifikke avlsplaner (RAS-dokumenter) for sine raser som må godkjennes av NKK. Disse dokumentene viser retningen på avlsarbeidet for de respektive rasene, gir en oversikt over status for de ulike egenskapene, og foreslår tiltak for en bedre hundeavl. Oppdretterne og vanlige hundeeiere er som regel medlemmer av raseklubbene.

Lovverk

Dyrevelferdslovens paragraf 25 sier at «Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse …» Videre påpekes det at avl ikke skal endre arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner i negativ retning eller redusere dyrs muligheter for å utøve naturlig atferd.

I en høyesterettsdom fra oktober 2023 kom det forbud mot å avle king Charles cavalier spaniel i Norge. Det skyldes at disse hundene har tilbøylighet til å få sykdommene syringomyeli og hjerteklafftilstanden myksomatøs mitralklaffsykdom (myxomatous mitral valve disease, MMVD). Avl av denne hunderasen er derfor uforenelig med den norske dyrevelferdsloven. I samme dom tillates det imidlertid avl på engelsk bulldogg som kan lide av brakycephalt (korthodet) obstruktivt luftveissyndrom (brachycephalic obstructive airway syndrome, BOAS). Dette er en samlebetegnelse på tilstander hvor hundene har store pustevansker på grunn av anatomiske forhold. Avl på engelsk bulldogg tillates kun under et strikt testingsregime. Kun hunder med laveste grader (0 og 1) av syndromet godkjennes for avl. Dette begrenser derfor avlen av syke hunder i denne rasen. Dommen har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og i flere land er det igangsatt kryssingsprosjekter med andre raser for å redusere sykdomsproblemene.

Mattilsynet har et register for hunder (DyreID). Dette er en obligatorisk merkeordning for registrering av hunder, for hunder som deltar i organisert hundeaktivitet og ved utenlandsreiser. Det arbeides med å gjøre registreringen obligatorisk for alle hunder.

Mattilsynet arbeider i 2024 med en forskrift om hundeavl som nå har vært på høring. Formålet er å bidra til en mer etisk forsvarlig hundeavl i Norge.

Stortinget har gitt en lov som forbyr avl av noen raser. Disse er pitbullterrier, amerikansk staffordshire terrier, fila brasileiro, toso inu, dogo argentino og tsjekkoslovakisk ulvehund. Disse anses å være farlige for mennesker og andre dyr, derfor er de forbudt (se også kamphund).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Vangen, O. (2019). Dyr i genetisk krise − om ekstrem eksteriøravl på hunder, ensidig avl for produksjonsegenskaper hos husdyr og manglende genetisk kunnskap. Konferanse Dyrebeskyttelsen 160 år. Oslo 4. oktober 2019. www.dyrebeskyttelsen.no
  • Asher og medarbeidere (2009). Inherited defects in pedigree dogs. Part 1. Disorders related to breed standards. The Veterinary Journal 182 (3), 402-411.
  • Lewis, T. & Winding, J. (2017). Dog breeds: towards genomic management of populations with a high incidence of genetic defects. Kapittel 7 i «Genomic management of animal genetic diversity», red. K. Oldenbroek. Wageningen Academic Publishers. E-ISBN:978-90-8686-850-6. Side179-205.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg