dyrevelferdsloven

Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Lovens generelle bestemmelse sier at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. I tillegg skal dyr behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Loven pålegger dyreholder en rekke oppgaver for å ivareta dyrene. Dette gjelder blant annet å sørge for mat, vann, godt levemiljø, medisinsk hjelp og beskyttelse mot skade og farer.

Loven gir særskilte forbud mot å utøve vold mot dyr, hensette dyr i hjelpeløs tilstand, ha seksuell omgang med eller foreta seksuelle handlinger med dyr, og å bruke levende dyr som fôr eller agn.

Loven fastslår dessuten at foresatte ikke skal la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.

Det kan gjøres unntak fra lovens krav ved dyreforsøk. For å utføre dyreforsøk skal både institusjonen og den ansvarlige for forsøket ha tillatelse fra Mattilsynet.

Det er hver dyreeiers plikt å sørge for at dyreholdet skjer innenfor lovens bestemmelser. Mattilsynet forvalter loven og skal kontrollere at dyreeiere oppfyller sine lovpålagte plikter.

Dyrevelferdsloven stadfester at enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, har plikt til å hjelpe dyret så langt som mulig. Dersom dyret er fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.

Loven pålegger enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell å varsle Mattilsynet eller politiet så raskt som mulig.

Mattilsynet har rett til å inspisere ethvert dyrehold. Inspeksjoner gjennomføres på bakgrunn av risikovurderinger hos Mattilsynet, basert på blant annet bekymringsmeldinger. Fra 2011 har alle kunnet sende bekymringsmeldinger til Mattilsynet via en egen varslingsside på Mattilsynets nettsider.

Politiets oppgave er å følge opp anmeldte tilfeller av brudd på dyrevelferdsloven, i tillegg til å bistå Mattilsynet i enkeltsaker. Politiet kan dessuten rykke ut på egen hånd i alvorlige tilfeller. Ved overtredelse av loven kan Mattilsynet eller politiet (etter vedtak) ta dyr i midlertidig forvaring eller på annen måte besørge at dyret får nødvendig tilsyn og stell.

Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, eventuelt begge deler. Grov overtredelse kan straffes med fengsel inntil tre år. Uaktsom, grovt uaktsom eller forsettlig overtredelse kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr utstedt av Mattilsynet.

Loven regulerer et felt som også er regulert av EØS-rettslige forpliktelser (gjennom EØS-avtalens vedlegg I om veterinære og plantesanitære forhold), og Europarådets konvensjoner om dyrevelferd.

Dyrevelferdsloven ble vedtatt i 2009, og erstattet dyrevernloven av 1974. Dyrevelferdsloven bygger på kriminalloven som i 1842 gjorde det straffbart å vanskjøtte egne dyr. Kriminallovens dyrevernbestemmelser ledet til en dyrevernbestemmelse i straffeloven av 1902, deretter til dyrevernloven av 1935 og dyrevernloven av 1974.

Bakgrunnen for dyrevelferdsloven var blant annet at det hadde skjedd endringer i husdyrbruk i Norge siden loven ble vedtatt i 1974. Man hadde fått ny kunnskap om hvilke behov og evner dyrene har. Det ble også lagt til grunn at befolkningen hadde blitt mer opptatt av dyrs ve og vel.

• dyrevern
• dyrevelferd

• Lovdata: dyrevelferdsloven
• Mattilsynet: varslingskanaler