importvern

Det vanligste importvernet er toll, det vil si avgifter som pålegges varer når de innføres i landet. Tollavgiften avhenger vanligvis av typen varer som importeres. Avgiften fører til økte priser på importvarer for forbrukere og gir dermed nasjonale produsenter en konkurransefordel over importerte varer.

Målet med importvern er å beskytte innenlandske bedrifter og arbeidere mot konkurranse fra andre land, særlig fra land med lavere kostnadsnivå. Dette gjøres ved å øke prisen eller begrense tilbudet av importerte varer.

Importvern er ofte begrunnet med at innenlands produksjon bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser og har positive virkninger med hensyn til miljø og sikkerhet.

I utviklingsland har en viktig begrunnelse for importvern vært å beskytte egen industri i oppstartsfasen inntil den er konkurransedyktig.

Tilhengere av frihandel vil innvende at importvern fører til at varer produseres der man har dårlige forutsetninger for produksjon og dermed bidrar til mindre effektiv produksjon. Dette resonnementet bygger på økonomen David Ricardos teori om komparative fortrinn.

Norge er i nyere tid en åpen økonomi med liten grad av importvern, med unntak av for å beskytte det norske landbruket. Tollavgifter på landbruksprodukter er et viktig element i den norske landsbrukspolitikken. Mens de fleste importvarer ikke er pålagt toll i det hele tatt, er det ofte høye tollsatser på import av matvarer som også produseres i Norge. For eksempel er det over 200 prosent toll på visse typer kjøtt og ost.

Import av matvarer fra de minst utviklete landene (MUL-landene) er imidlertid unntatt toll.

• samfunnsøkonomi
• toll
• handelsteori