Begrepet indie ble først brukt sent på 1970-tallet for å beskrive musikk som ble gitt ut på uavhengige plateselskaper, det vil si plateselskaper utenom store selskaper som EMI, Sony, Warner og Universal. Gjennom 1980-tallet var det et markant skille mellom indie og kommersiell pop og rock. Indie ble ikke bare spilt inn på uavhengige plateselskaper – musikken ble også solgt i egne platebutikker, figurerte på egne hitlister, ble spilt på egne radiostasjoner og ble distribuert gjennom egne nettverk.
Mens de små plateselskapene, radiostasjonene og platebutikkene våget å satse på ny, eksperimentell musikk, var den kommersielle musikkindustrien mer skeptisk til nye stiler. Indie var lite attraktivt for de store plateselskapene fordi den sjelden gjorde stor kommersiell suksess. Dette endret seg på begynnelsen av 1990-tallet, da flere indieband slo gjennom, mye takket være små radiostasjoner tilknyttet universiteter («college radio»), som spilte mye ny, uavhengig rock. Nirvanas gjennombrudd med albumet Nevermind (1991) blir ofte trukket frem som startskuddet for kommersialiseringen av indie generelt og grunge spesielt. Nirvanas suksess ble tett fulgt av andre grungeband som Pearl Jam, Soundgarden og Alice in Chains, etter hvert som de store plateselskapene kastet seg på grunge-bølgen.
Andre sjangre under indieparaplyen ble også kommersielt store i løpet av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Dette inkluderte blant annet britpop (Oasis, Blur) og emo (Jawbreaker, Jimmy Eat World). I tillegg har en rekke internasjonalt bestselgende band på et eller annet tidspunkt blitt omtalt som indie, inkludert Weezer, Radiohead og Hole. Andre band holdt mer fast på sin uavhengige status, men nådde likevel et internasjonalt publikum og har oppnådd kult-status (Sleater-Kinney, Bikini Kill).
Indieband og -artister som oppnådde kommersiell suksess på 1990-tallet, ble ofte omtalt som «alternativ rock». Etter at alternativ rock ble etablert som en merkelapp for kommersielt suksessfull undergrunnsmusikk, ble indie eller indierock ofte brukt som en betegnelse på band som tok aktivt avstand fra kommersialisme og valgte å forbli uavhengig.
Det at flere indieband entret hovedstrømmen, gjorde at indieplateindustrien endret seg. Noen indieplateselskaper inngikk finansierings- og/eller distribusjonsavtaler med de store plateselskapene. Dette førte til at skillet mellom indie og annen rock og pop ikke lenger var like skarpt.
Etter år 2000 gjorde internett og forbedret digital teknologi det enklere å lage, distribuere og promotere uavhengig musikk. Dette gjorde at indieband i større grad kunne nå et internasjonalt publikum uten å være avhengig av å ha store plateselskaper i ryggen. Begynnelsen av 2000-tallet så en ny bølge gitarrock- og indieband oppnå kommersiell suksess, inkludert The Strokes, The Hives og Arcade Fire. Fremveksten av utallige indieband i denne perioden har blitt beskrevet som «The indie landfill». Bak begrepet ligger en kritikk av utviklingen indie hadde gått gjennom siden 1990-tallet. Mange beklaget at indie ble brukt til å beskrive en sound eller en spesiell type gitarrock (underprodusert rock spilt av unge menn med «skranglete» gitarer), og at indie dermed var blitt løsrevet fra sine ideologisk røtter i den uavhengige musikkindustrien og gjør-det-selv-ideologien.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.