Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Where Is My Mind (1988/2004)

Where Is My Mind? av Pixies

Where Is My Mind (1988/2004)
Av /4AD ‎– EAD 2422 S.
Arcade Fire i Oslo Spektrum i 2007

Det kanadiske bandet Arcade Fire blir ofte betegnet som indie.

Av /NTB Scanpix.

Indie er en musikksjanger og musikkultur med opphav i USA og Storbritannia på slutten av 1970-tallet. Opprinnelig ble ordet indie brukt om band som gav ut musikk på små, uavhengige plateselskaper.

Indie brukes også til å beskrive filmer, kunst, litteratur, tegneserier og andre kulturuttrykk som produseres utenfor store, kommersielle selskaper.

En sentral diskusjon og kilde til forvirring rundt begrepet har gjennom store deler av dens historie vært: Er indie en musikksjanger med definerte sjangertrekk, eller er den en måte å tilnærme seg produksjon, distribusjon og konsumpsjon av musikk?

Indie sees ofte på som en musikkultur eller musikkbevegelse mer enn bare en musikksjanger. Indie kjennetegnes av en ideologisk tilnærming til musikk med romantiske og puritanske ideer om hva en ekte kunstner er, og hva ekte musikk og ekte fans er. Indiekulturen har røtter i punk, noe som vises ved at gjør-det-selv-ideologien DIY står sentralt i både punk og indie. Både punk og indie legger også stor vekt på ekthet eller autentisitet.

Som musikksjanger har indie stor variasjon, men noen trekk går igjen: Man finner ofte en tradisjonell rockebandkonstellasjon med trommer, gitar, bass og vokal. Låtene er gitarbaserte med enkle, fengende riff og sjelden gitarsoloer. Som oftest har låtene en klassisk popstruktur med vers-refreng-vers-refreng-(bridge)-refreng. Utøverne legger stor vekt på følelse og inderlighet i fremføringen, med ektefølte tekster, enkel låtstruktur og upretensiøse fremføringer uten kostymer eller andre artefakter. Noen indieband bruker eksperimentelle elementer, som for eksempel støy og lange improviserte strekk.

Historikk

The Sex Pistols på klubben Pingvin i Oslo i 1977.
Indie oppstod som en følge av punken. I punkkulturen var en gjør-det-selv-ideologi, DIY-ideologien, viktig. Den opphøyer å gjøre ting selv, uten hjelp fra betalte profesjonelle. For punkkulturen innebar dette å ta avstand fra den profesjonelle musikkbransjen og de store plateselskapene.
The Sex Pistols på klubben Pingvin i Oslo i 1977.
Av /Aftenposten/SCANPIX.
Nevermind (album)
Nirvanas gjennombrudd med albumet Nevermind (1991) blir ofte trukket frem som startskuddet for kommersialiseringen av indie generelt og grunge spesielt.
Nevermind (album)
Av /DGC Records.

Begrepet indie ble først brukt sent på 1970-tallet for å beskrive musikk som ble gitt ut på uavhengige plateselskaper, det vil si plateselskaper utenom store selskaper som EMI, Sony, Warner og Universal. Gjennom 1980-tallet var det et markant skille mellom indie og kommersiell pop og rock. Indie ble ikke bare spilt inn på uavhengige plateselskaper – musikken ble også solgt i egne platebutikker, figurerte på egne hitlister, ble spilt på egne radiostasjoner og ble distribuert gjennom egne nettverk.

Mens de små plateselskapene, radiostasjonene og platebutikkene våget å satse på ny, eksperimentell musikk, var den kommersielle musikkindustrien mer skeptisk til nye stiler. Indie var lite attraktivt for de store plateselskapene fordi den sjelden gjorde stor kommersiell suksess. Dette endret seg på begynnelsen av 1990-tallet, da flere indieband slo gjennom, mye takket være små radiostasjoner tilknyttet universiteter («college radio»), som spilte mye ny, uavhengig rock. Nirvanas gjennombrudd med albumet Nevermind (1991) blir ofte trukket frem som startskuddet for kommersialiseringen av indie generelt og grunge spesielt. Nirvanas suksess ble tett fulgt av andre grungeband som Pearl Jam, Soundgarden og Alice in Chains, etter hvert som de store plateselskapene kastet seg på grunge-bølgen.

Andre sjangre under indieparaplyen ble også kommersielt store i løpet av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Dette inkluderte blant annet britpop (Oasis, Blur) og emo (Jawbreaker, Jimmy Eat World). I tillegg har en rekke internasjonalt bestselgende band på et eller annet tidspunkt blitt omtalt som indie, inkludert Weezer, Radiohead og Hole. Andre band holdt mer fast på sin uavhengige status, men nådde likevel et internasjonalt publikum og har oppnådd kult-status (Sleater-Kinney, Bikini Kill).

Indieband og -artister som oppnådde kommersiell suksess på 1990-tallet, ble ofte omtalt som «alternativ rock». Etter at alternativ rock ble etablert som en merkelapp for kommersielt suksessfull undergrunnsmusikk, ble indie eller indierock ofte brukt som en betegnelse på band som tok aktivt avstand fra kommersialisme og valgte å forbli uavhengig.

Det at flere indieband entret hovedstrømmen, gjorde at indieplateindustrien endret seg. Noen indieplateselskaper inngikk finansierings- og/eller distribusjonsavtaler med de store plateselskapene. Dette førte til at skillet mellom indie og annen rock og pop ikke lenger var like skarpt.

Etter år 2000 gjorde internett og forbedret digital teknologi det enklere å lage, distribuere og promotere uavhengig musikk. Dette gjorde at indieband i større grad kunne nå et internasjonalt publikum uten å være avhengig av å ha store plateselskaper i ryggen. Begynnelsen av 2000-tallet så en ny bølge gitarrock- og indieband oppnå kommersiell suksess, inkludert The Strokes, The Hives og Arcade Fire. Fremveksten av utallige indieband i denne perioden har blitt beskrevet som «The indie landfill». Bak begrepet ligger en kritikk av utviklingen indie hadde gått gjennom siden 1990-tallet. Mange beklaget at indie ble brukt til å beskrive en sound eller en spesiell type gitarrock (underprodusert rock spilt av unge menn med «skranglete» gitarer), og at indie dermed var blitt løsrevet fra sine ideologisk røtter i den uavhengige musikkindustrien og gjør-det-selv-ideologien.

Indie som sjangerbetegnelse

Begrepet indie oppstod altså i en tid der skillet mellom store og uavhengige plateselskaper var skarpt definert. Ettersom mange indieband oppnådde kommersiell suksess og fremveksten av internett gjorde det mindre viktig å få en platekontrakt, kan man argumentere for at indiebegrepet begynte å bli irrelevant allerede på begynnelsen av 1990-tallet. I tillegg, fordi indie alltid har omfattet så mye forskjellig musikk, kan man argumentere for at kategorien indie er alt for stor og derfor lite hensiktsmessig å bruke.

På tross av store indre forskjeller finner man imidlertid musikalske fellestrekk mellom indieband. I tillegg er idealet om uavhengighet og opprør sentralt i det meste av indiemusikk. Det gir derfor kanskje mening å se indie som en musikkultur som på tross av store indre forskjeller likevel kan sees som en enhet.

Indie som ideologi

Mange av indie-plateselskapene oppstod som en direkte følge av punkens etos om å «gjøre det selv». Dette gjør at indie kan kobles til punkens ideologiske tilnærming til produksjon og distribusjon av musikk. Gjør-det-selv, eller DIY, inkluderer en uttalt skepsis til kommersiell suksess, der idealet om autentisitet og integritet ofte gjør at indieband ofte ønsker å forbli undergrunnsmusikk. I likhet med punken ser indie ser seg selv som en motkultur som gjør motstand mot den store, rike musikkbransjen som blir oppfattet som en trussel mot det «ekte» eller autentiske i musikken.

Det finnes klare elementer av både puritanisme og romantisisme i indiekulturen. Puritanismen viser seg i form av skepsis mot autoriteter, en preferanse for små, uavhengige bedrifter (inkludert plateselskaper, platebutikker og konsertsteder), et ideal om enkelhet i musikken (både i musikalsk form og produksjon), høy moralsk standard for oppførsel når det gjaldt blant annet rusbruk, en forkjærlighet for utdannelse og kunnskap og en sterk norm om nøysomhet og avholdenhet. Romantisismen kommer til uttrykk i et fokus på følelser og lidenskap, en interesse for kunstneriske bevegelser fra fortiden, en preferanse for det naturlige og en anerkjennelse av eksepsjonelle mennesker i form av musikalske genier.

Indie som musikksjanger

Indie blir ofte definert ut i fra hva det ikke er: kommersiell pop, country, stadionrock, blues, klassisk musikk og så videre. Det finnes imidlertid noen trekk som forekommer ofte i musikk som betegnes som indie. Det tradisjonelle rockebandet med gitar(er), bass, trommer og vokal er den mest vanlige bandkonstellasjonen. Lave budsjett og et ønske om å fremstå som autentiske og ujålete gjør at indie ofte har en underprodusert kvalitet. Låtene er gitarbaserte, med enkle, fengende riff, men inneholder sjelden gitarsoloer. Som oftest har låtene en klassisk popstruktur – med vers-refreng-vers-refreng-bridge-refreng.

Man finner ofte en uttalt skepsis til formell musikkutdanning i indiekulturen fordi utdanning fryktes å ødelegge det ekte i musikken. Derfor fremstår indie som oftest som lite virtuost, og med desto større vekt på følelse og inderlighet i fremføringen. Låtene er riktignok ofte litt mer komplekse enn punklåter, men indie viderefører likevel punkens ideal om enkelhet. En viss frihet utøves ofte i form av eksperimentering med støy. Sonic Youth og Pixies er eksempler på band som bruker mye støy i sin musikk. I tråd med indiekulturens romantiske idealer inneholder låtene ektefølte tekster som tar opp alvorlige tema, men ofte med en viss ironisk distanse. I konsertsituasjoner vil bandet som oftest gjøre en enkel fremføring uten kostymer eller artefakter som kan ta vekk oppmerksomheten fra selve musikken.

Indie i Norge

Shady Whims & Obstacles (albumomslag)
/Schtooopid Records.

Indiekulturen fikk også fotfeste i Norge, og allerede i 1988 gav Astroburger ut indiepop-singelen She's a Girl. I 1990 kom The Tables ut med platen Shady Whims and Obstacles – en plate som i ettertid står som en viktig tidlig norsk indiepop-utgivelse. The Loch Ness Mouse er et annet indiepopband som gjorde seg gjeldende tidlig, med EP-en From the Countryside i 1993. Shoegaze var en viktig indiesjanger i Norge på begynnelsen av 2000-tallet, med band som Serena Maneesh i spissen.

Norsk indie har hatt mange viktige plateselskaper, inkludert Voices of Wonder, Perfect Pop Records og Tuba Records. Voices of Wonder startet i 1988 og spesialiserte seg først på norsk metal og rock. Plateselskapet skiftet senere navn til Voices Music and Entertainment og gir ut et bredt spekter av uavhengig norsk og utenlandsk indie, inkludert Backstreet Girls og Motorpsycho. Perfect Pop Records gir blant annet ut Je Suis Animal, Astroburger og The Loch Ness Mouse. Tuba Records, startet i 1999, gir blant annet ut Enslaved, Skambankt og Lumsk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg