innføling

Innføling er en projeksjon fra egen bevissthet over på et objekt. Begrepet stammer fra Theodor Lipps som gjorde utstrakt bruk av det i estetikken, og hevdet at all estetisk erfaring avhenger av innføling.

Edmund Husserl overtok begrepet fra Lipps, men skiller mellom transcendental og psykologisk innføling. Det er den førstnevnte som er interessant, det vil si at han primært vil redegjøre for mulighetsbetingelsene for en forståelse av andres mentale liv. Husserl hevder at vi bare kan forstå at andre kropper også er bevisste gjennom en analogislutning, ved at jeg projiserer mine egne følelser og intensjoner over på en fremmed kropp og betrakter den i analogi med meg selv. Liknende tanker finnes også hos René Descartes og Wilhelm Dilthey.

En av de mest grundige og innflytelsesrike teoriene om innføling ble utviklet av Edith Stein, Husserls student og forskningsassistent. I motsetning til sin læremester, argumenterte hun for at de mest grunnleggende formene for innføling ikke skjer gjennom analogislutninger. I stedet, hevder hun, er andres mentale liv, i form av kroppslige uttrykk, direkte og umiddelbart presentert for sansene våre. Denne tanken, noen ganger kalt 'direkte sosial persepsjon', finner man også hos fenomenologene Max Scheler og Maurice Merleau-Ponty.

Martin Heidegger og Hans-Georg Gadamer har kritisert teorien om innføling, og hevder at forståelse ikke er forståelse av en annen persons mentale liv, men av vedkommendes mening om saksforhold.