Innvandring er innflytting til et land for å bosette seg der.
Innvandringen til Norge består av mange ulike grupper, som for eksempel arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere, flyktninger, utdanningsinnvandrere og personer med norsk bakgrunn som flytter tilbake til Norge etter å ha bodd en periode i utlandet.
Nettoinnvandring er innvandring minus utvandring. Se også innvandrer, migrasjon og norsk innvandringshistorie.
Etter at EU ble utvidet i 2004 var det stor økning av arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene til Norge. Polske bygningsarbeidere, som de fire på bildet, tok så lav betaling for sitt arbeid at norske bygningsarbeidere og håndverkere krevde strakstiltak mot sosial dumping. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Innvandringen til Norge var relativt lav fram til 1970-årene. Deretter har den steget gjennom flere faser: Arbeidsinnvandring tidlig på 1970-tallet, familieinnvandrere og asylsøkere på 1980- og 1990-tallet, og etter utvidelsen av Den europeiske union (EU) i 2004 har arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa dominert innvandringen til Norge. Særlig har det kommet mange innvandrere fra Polen og også fra Litauen.
Innvandringen fra land utenfor Europa har også økt de siste tiårene. I noen år har denne innvandringen vært spesielt høy, det har vanligvis vært knyttet til kriger og flyktningstrømmer. I 2015 og 2016 var det spesielt høy innvandring fra land utenfor Europa. Mange som kom da, var asylsøkere og flyktninger fra Syria.
I 2022 var det en ny topp i innvandringen til Norge, med mange flyktninger fra Ukraina. I løpet av 2022 ble det registrert over 90 000 innvandringer, noe som er klart høyere enn det forrige toppåret (2011, da det var nesten 80 000 innvandringer). Også i 2023 var innvandringen høy, med en stor andel flyktninger fra Ukraina. Men dersom innvandrerne fra Ukraina holdes utenfor, er innvandringen til Norge på et lavere nivå enn i 2011. Nedgangen skyldes først og fremst mindre innvandring fra de nye EU-landene i Øst-Europa og fra andre europeiske land som Sverige.
Sammenlignet med tidligere tider er uansett innvandringen til Norge høy. Gjennom mesteparten av 1900-tallet var det lite innvandring til Norge, og bare siden 1970 har innvandringen ligget klart høyere enn utvandringen fra Norge.
I 1975 innførte Stortinget innvandringsstopp. Intensjonen var ikke å stoppe all innvandring, men først og fremst å begrense arbeidsinnvandringen.
Norge hadde fortsatt behov for visse typer spesialister, og regelverket åpnet for dette. Innvandrere hadde også fremdeles mulighet til å få sin nærmeste familie hit i form av familiegjenforening.
Dessuten medfører internasjonale konvensjoner at Norge skal behandle asylsøknader og gi beskyttelse til dem som har behov for det.
Innvandringen til Norge består i hovedsak av arbeidsinnvandrere, flyktninger (inkludert asylsøkere som har fått opphold), visse grupper spesialister, og familiemedlemmer til disse gruppene. I tillegg kommer en del grupper som oppholder seg i Norge midlertidig, som studenter, au pairer og sesongarbeidere.
Avtaler med EU-landene har fått stor betydning for Norges innvandringspolitikk. Det gjelder særlig EØS-avtalen som trådte i kraft i 1994, og senere også Norges tilknytning til Schengen-samarbeidet og Dublin-samarbeidet.
I 2008 vedtok Stortinget en ny utlendingslov, gjeldende fra 1. januar 2010.
Etter en kraftig tilstrømming av asylsøkere høsten 2015 ble seks av de åtte partiene på Stortinget (unntatt SV og MDG) enige om tiltak for å møte flyktningkrisen og få kontroll over situasjonen. Dette omtales som «asylforliket», og ble vedtatt 3. desember 2015.
De tolv aspirantene i Lakkegata skoles musikkorps i Oslo 1995, med røtter i India, Iran, Pakistan, Sri Lanka, Algerie, Russland, Hong Kong og Eritrea. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906–13).
Innvandring har utgjort et sentralt element i utviklingen av samfunn gjennom historien. Statsdannelser som har vært mer eller mindre isolert fra innvandring, som Japan i noen århundrer før midten av 1800-tallet, hører til unntakene.
Blant de største flyttebevegelsene langt tilbake i vår tidsregning kan vi nevne folkevandringene i Europa på 400–600-tallet, de mongolske vandringer på 1200-tallet, de arabiske bevegelsene vestover fra 600-tallet, og den tyske driften østover i høy- og senmiddelalderen.
Blant de mest kjente eksemplene fra de siste hundreårene er innvandringen til USA, Canada, Australia og Sør-Amerika. Om innvandringen til USA, som var det viktigste innvandringslandet på 1800-tallet, se USAs befolkning.
Innen Europa har innvandring i århundrer vært et sentralt fenomen, særlig arbeidsinnvandring, men også flyktningestrømmer. Det er identifisert over 200 viktige innvandringsstrømmer innen Europa de siste 400 årene.
Når det gjelder innvandringen til Europa, skjedde den frem til 1970 i all hovedsak fra tidligere kolonier til «moderlandene» Storbritannia, Frankrike, Nederland og Belgia.
I 1970-årene økte behovet for arbeidskraft i flere andre land, for eksempel (Vest-)Tyskland og de skandinaviske landene, og innvandrere fra blant annet Pakistan, Tyrkia og Nord-Afrika, ofte kalt «fremmedarbeidere» eller «gjestearbeidere», gjorde sitt inntog.
Etter hvert kom mange av innvandrerne til å havne i arbeidsledighet. Med sin levestandard og sine sosiale goder har de rike delene av verden likevel opplevd et økende innvandringspress fra fattige land, og har i stor grad reagert med stadig mer restriktive bestemmelser og skjerpet kontroll.
Samtidig har mulighetene for geografisk mobilitet økt for folk som allerede befinner seg i «det gode selskap»; et eksempel på dette er EUs felles arbeidsmarked for EU-borgere.
Imidlertid finnes det enkelte land, blant annet omkring Den persiske bukt, som har underskudd på arbeidskraft og baserer seg på et stort innslag av midlertidige gjestearbeidere, primært for å sikre sine egne innbyggere gode levekår.
Ordet vandring er beslektet med tysk Wandel, som betyr «forandring». Dette peker mot det vanlige i innvandring og vandring helt allment, og at fenomener som statsdannelse og andre forandringer av politisk, sosial, økonomisk og kulturell art ofte har vært knyttet til innvandring.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.