Integralligning er en matematisk ligning der den ukjente funksjonen man skal komme frem til, står under integraltegnet.
Faktaboks
- Uttale
- integrˈalligning
De viktigste og mest studerte integralligningene er lineære integralligninger, som har formen \[y(x)=f(x)+k\int\limits_a^b K(x,t)y(t) \, \mathrm{d}t\] Her er \(y(x)\) den funksjonen man skal finne, \(k\) er en konstant, og funksjonene \(f\) og \(K(x,t)\) er gitte funksjoner. Funksjonen \(K\) kalles integralligningens kjerne.
Integralligninger har anvendelse innen mange grener av matematikken og fysikken, særlig i forbindelse med randverdiproblemer.
En av de første integralligningene ble studert av Niels Henrik Abel, og teorien for integralligninger er særlig utviklet ved undersøkelser av Erik Ivar Fredholm, David Hilbert og Vito Volterra.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.