isostasi – Store norske leksikon

Isostasi er jordskorpens tendens til å oppnå en likevektstilstand mellom litosfæren og astenosfæren.

Faktaboks

Uttale: isostasˈi
Etymologi: av iso- og gresk ‘stå stille’

Den underste delen av jordskorpen er plastisk og kan derfor gi etter for trykk. Delene av den ytre jordskorpen kan betraktes som faste legemer som flyter i en seig væske. Av dette fremgår at fjellkjeder og andre områder som stikker høyt opp, må bestå av lettere materiale enn de dypere partiene, særlig bunnen under verdenshavene.

Dette er bekreftet ved seismiske undersøkelser, som viser at den øvre, lette jordskorpe er 30–40 km tykk under kontinentene, og høyst 10 km under verdenshavene. Under det lette laget kommer et tyngre, slik at alle tyngdeforskjeller er utlignet ved 120 km dyp.

Isostatisk bevegelse og likevekt

Om et område utsettes for erosjon, og store masser fjernes, vil området bli lettere og derfor løftes opp. Omvendt vil områder der det avsettes store mengder sedimenter (for eksempel bassenger) stadig synke under den økende vekten. Opphører sedimentasjonen henholdsvis erosjonen, vil bevegelsene etter hvert avta, idet en ny isostatisk likevekt etableres.

I områder med jordskorpebevegelser vil det ikke være isostatisk likevekt. Dette kan påvises ved måling av tyngdekraften, som er avhengig av massen direkte under målepunktet. Ved platekollisjoner (se platetektonikk) fås først et stort tyngdeunderskudd ved at de lette sedimentene foldes ned på dypt nivå, deretter vil massen isostatisk heves og danne en virkelig fjellkjede.

Nivåforandringene i forbindelse med siste istid forklares også ved glasial isostasi; isen var flere tusen meter tykk og presset landmassen ned til det ble isostatisk likevekt; da isen smeltet begynte landmassen igjen å stige, og en ny isostatisk likevekt er nå i ferd med å etableres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tektonikk og strukturgeologi

Haakon Fossen

Universitetet i Bergen