jettegryte – Store norske leksikon

Jettegryter i Ferjesundet i Beiarfjorden, Nordland

Av Kjetil Skogen.

Lisens: CC BY SA 3.0

Jettegryte som nesten er fylt opp av løsmasser, nær E6 ved Tømmerneset

Av Henriette Linge.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En jettegryte er en glatt, sylindrisk fordypning i bergoverflaten, dannet ved sliping (abrasjon) med en eller flere steiner eller grovt sediment (grus, stein, blokk) når store vannmengder settes i bevegelse. En jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype.

Spor etter istiden

Jettegryter kan i teorien fortsatt dannes eller utvides i dag når stein settes i bevegelse av rennende vann i elveløp eller bølger langs kysten, men utviklingen går sakte. Store jettegryter som man ser i terrenget i dag ble trolig dannet i løpet av siste istid, nærmere bestemt mot slutten av istiden, deglasiasjonen, da det var mye smeltevann tilgjengelig.

Smeltevannselver på overflaten av et isdekke kan forsvinne ned i sprekker eller sjakter og fortsette som breelver under isen, eller som breelver langs en isbre. Når isdekker og breer smelter kan det være meget stor vannføring i breelvene og mye sedimenter tilgjengelig, og dannelsen av jettegryter vil foregå hurtigere.

Store jettegryter sees ofte høyere opp i et elveløp enn der det går vann i dag, og rester av jettegryter (halve) kan utgjøre veggene i juv eller mindre gjel. Jettegryter som ligger utenfor dagens bekke- eller elveløp må definitivt være dannet av breelver. Hele, fossile jettegryter kan være fylt av sedimenter, stillestående vann eller myr.

Les mer i Store norske leksikon

Liten jettegryte som er dypere enn den er bred. Trykkblyant som målestokk

Av Henriette Linge.

Lisens: CC BY SA 3.0

Kommentarer (7)

5. november 2017 skrev Rune Harald Selvik

Jeg har tidligere lest at nyere teorier om jettegrytene ved kysten sannsynligvis må ha blitt laget på kort tid, kanskje bare uker. Dette virker teoretisk mulig hvis en tenker vann gjennom bresprekker og kanskje over 1000 meters vanntrykk spyle under isen. Grunnen til at det ikke kan ha gått over lang tid er at hullet / sprekken da nok ville bli ødelagt til å treffe et så konsentrert punkt som en gjettegryte. (Tilsvarende tenker jeg at en elv på kanten av en isbre ville ha forflyttet seg før en var ferdig med en gjettegryte). Fortsatt tenker jeg det er vanskelig å forstå i praksis hvordan denne spylingen kunne bli så konsentrert og effektiv at den klarer å ta ut store gjettegryter i fast grunnfjell (6 m dyp og 6 m diameter, Risør). Hvor høyt oppe måtte "dysen" ut fra isen være for ikke å bli ødelagt av retur-spruten nedenfra? Flere gjettegryter har vært under havnivå (nedpressing av landområder av is), og er nå godt over havnivå (gjerne 10 m) - kan de ha blitt dannet (spylt ut) under vann?

6. november 2017 svarte Henriette Linge

Hei. Den korte artikkelen i SNL er nok moden for oppdatering, den forteller jo ikke stort. De fleste jettegryter ble nok dannet under isen mot slutten av forrige istid. Smeltevann under isen vil ha hatt et veldig trykk, og dersom det først ble erodert et spor i berggrunnen (f.eks. sigdbrudd eller parabelriss) vil jettegryter trolig ha blitt utviklet relativt hurtig i slike spor. Jettegryter kan ofte være plassert slik i terrenget at de kun kan forklares ved dannelse under is. Jettegryter dannet i et elveløp vil være plassert naturlig i topografien, mens jettegryter dannet av breelv under is gjerne kan være plasserte i en skråning. Påtrykte erosjonsspor, enten gjel eller jettegryter, forteller da at vannet strømmet under isen. Vann under en is strømmer fra høyt trykk til lavere, og under stor is er det istykkelsen og isoverflatens gradient som bestemmer dette - ikke berggrunnens topografi. Jeg har søkt etter siste nytt i jettegryteforskning i forskningslitteraturen, men der er det lite å finne. Beklager.

16. februar 2019 skrev Lars Olav Eilifsen

Hei.Kan kavitasjon vere medverkande?

16. februar 2019 skrev Henriette Linge

Hei. Det vil jeg ikke utelukke, men abrasjon er nok den dominerende prosessen. Man kan ofte se slipemerker på jettegrytas vegger, samtidig ligger ofte godt rundede klaster igjen i bunnen. Ville vært interessant om noen har observert bevis på kavitasjon, jeg er ikke sikker på hvordan det vil se ut.

18. september 2019 skrev Rune Selvik

Jeg er ukjent med begrepet klaster, men jeg graver for tiden ut en stor jettegryte, diameter ca 4 m. Nå er jeg også vel 4 m dypt, og plutselig kom det frem en hylleformasjon. Det er tydelig preg av abrasjon, og veldig mye steinmasser. En del steiner er svært rundslipte, noen små og noen få større. En stein på størrelse med en sau var formet som en yin og yang form. Siden den skrudde sylinderformen nå går ned til under 3m diameter vil jeg anta at dybden kanskje ender ned mot 7m. Jettegryten er enav flere på det slette kystlandskapet i Sveio (Avløypet, viser på kart), og er ca 8m over havnivå i dag. Skjell i sandlag høyere opp viste seg å være 6-8000 år gamle. Da har den vært under havnivå. Min siste teori er at kavitasjon og ekstremt trykk ikke har gravd ut jettegrytene, da ville vel all grus og mindre stein blitt spylt langt bort med vannet? Men noen voldsomme krefter må det ha vært, og sneglehusformasoner lenger nedover i grytene indikerer vel også en mer tradisjonell abrasjon? Håper noen klarer å finne en god teori for dannelsen. Mvh Rune

8. oktober 2019 svarte Henriette Linge

Hei Rune -
Jettegryter som er fylt helt/delvis med sedimenter er kanskje lettest å forklare som dannet av vanntransporterte sedimenter under eller nær et isdekke. Når denne vanntransporten avtok ville andre prosesser føre til avleiring fremfor erosjon. Kystlandskapet i Sveio ligger i stor grad under marin grense (høyeste havnivå etter forrige istid), så innfylling med marine sedimenter vil være naturlig. Om du ikke allerede har vært i kontakt med Geopark Sunnhordaland, så er det kanskje en ide om du vil diskutere jettegryta di med noen i nærområdet?
Hilsen Henriette

8. oktober 2019 skrev Henriette Linge

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Geomorfologi

Torgeir Opeland Røthe

Førsteamanuensis i kvartærgeologi, Høgskulen på Vestlandet