julestjerne

I naturen er arten busker med slanke kvister som hovedsakelig har blader mot enden av greinene. Bladene er hele og mørkegrønne. Som de andre artene i vortemelkslekta har julestjerne melkesaft som kan virke noe irriterende på huden.

I enden av kvistene er det samlinger av sterkt røde blader som omgir de egentlige, reduserte blomstene som er samla i særegne strukturer man kun finner hos vortemelkslekta. De sterkt røde høybladene fungerer som reklameapparat for pollinatorer, men er ikke en del av blomstene.

Blomstene hos julestjerne er små, enkjønna og har verken begerblad eller kronblad. Blomstene er samla i grønne, krukkeforma strukturer (cyathier) med én hunnblomst som kun består av fruktemne og griffel, og en rekke reduserte hannblomster som kun består av én pollenbærer. Tilknytta hver av disse krukkeforma strukturene sitter det et leppeforma, gult nektarium der belønningen for pollinatorene, nektaren, skilles ut. Julestjerne besøkes av flere typer insekter, blant annet dagsommerfugler. Fruktene hos julestjerna er en kapsel.

Julestjernas opprinnelig voksesteder er fra Sinaloa i vestlige Mexico til Guatemala, men arten dyrkes som prydbusk i varme områder over hele verden.

Julestjerne er den mest populære potteplanta knytta til julehøytida, og er den mest solgte potteplanta i verden samla sett. I Norge selges det om lag seks millioner julestjerner hver sesong, og på verdensbasis er antallet flere hundre millioner planter.

I dag finnes det over hundre kultivarer av julestjerne. Det er særlig fargene på høybladene og graden av forgreining som varierer mellom kultivarene. Den klassiske rødfargen på høybladene er fortsatt den mest populære, men det finnes også julestjerner med hvite, rosa, gulaktige eller mangefarga høyblader.

For å utvikle planta fra de ville variantene til dagens potteplanter har det vært nødvendig med utvikling av en rekke teknikker. Først og fremst er julestjerne en kortdagsplante, det vil si at den blomstrer først når daglengden kommer under en gitt lengde. Oppdagelsen av denne fotoperiodismen i 1920 førte til at dyrkere av julestjerne kunne kontrollere blomstringstidspunktet for plantene sine. I naturen er dette en tilpasning for at blomstring skal skje til rett årstid, i dette tilfellet fra november til januar. I dyrking har det vist seg at julestjerne trenger totalt mørke i nær tolv timer per døgn for å blomstre normalt. Det tar fra to til tre måneder med slik døgnrytme før blomstene modnes. Kun en meget kort lyspåvirkning i nattperioden vil nullstille plantenes blomstringsforberedelser.

En annen nødvendig forutsetning for julestjerne som potteplante er kortere stengler. Dette har man oppnådd ved hjelp av flere teknikker, blant annet avl, poding og beskjæring som kan gi opphav til forgreining. Viktigst er trolig tilstedeværelsen av fytoplasma, som er bakterier som finnes i planters silvev der de påvirker plantehormonenes funksjoner. Virkningen til fytoplasma ble først forstått på 1990-tallet, men er seinere påvist i de fleste forgreina kultivarene.

Julestjerne er ikke giftig, men plantesaft kan framkalle irritasjon og sår på huden. I tillegg kan inntak av plantedeler framkalle allergiske reaksjoner.

Julestjerne var kjent i Mesoamerika og ble dyrket og samlet fra naturen lenge før europeerne kom dit. Arten ble kjent i Europa og for vitenskapen etter at en spansk botanisk ekspedisjon til Mexico rundt 1800 hadde med seg pressa eksemplarer tilbake til Spania. Utgangspunktet for artens vitenskapelige navn er imidlertid pressinger som Alexander von Humboldt og Aimé Bonpland brakte til Berlin etter sin ekspedisjon i 1803–1804.

Den første som brakte levende julestjerne-planter utenfor artens naturlige område, var botanikeren Joel Roberts Poinsett (1779–1851), som var USAs utsending til Mexico på 1820-tallet. Han fikk sendt planter til Philadelphia der de ble kultivert. Det vanligste engelske navnet på julestjerne er «poinsettia», til ære for Poinsett. Julestjerna ble ganske raskt populær, først som hageplante i gunstig klima og deretter som avskårne blomster og, etter hvert som dyrkningsteknikker utviklet seg, som potteplante.

• vortemelk
• jul

• Giftinformasjonen om julestjerne