Plinius den eldre var en romersk intellektuell, forfatter og tjenestemann fra Comum i Nord-Italia. Han var morbror av Plinius den yngre, som han tok seg av og lot adoptere. Plinius tilhørte ridderstanden og slo aldri inn på en politisk senatskarriere, selv om han gikk gradene som offiser og hold sivile poster i det keiserlige byråkratiet. Han tjenestegjorde blant annet i Germania og Spania, og i Roma fra 72. I 79 var han flåtesjef i Misenum, og ved Vesuvs utbrudd dro han ut på en observasjons- og hjelpeekspedisjon og omkom av de giftige gassene etter utbruddet.
Ifølge Plinius den yngre brukte han hver ledige stund til studier. Hans nå tapte historiske arbeider, et verk om germanerkrigene i 20 bøker og en samtidshistorie i 31 bøker, var viktige kilder for Tacitus.
Bevart er hans Historia naturalis (Naturhistorie) i 37 bøker, en slags naturvitenskapelig encyklopedi. Verket er en uhyre rikholdig, men til tider ukritisk ansamling av viten om geografi, zoologi, botanikk (særlig om legende urter) og mineralene (med særskilt behandling av skulptur og billedkunst). Verket finnes i engelsk oversettelse ved H. Rackham med flere (10 bind, 1938–1962).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.