melkesaft

Melkesaft finnes i egne melkerør hos mange planter. Melkerør er meget lange rør som løper sammenhengende gjennom andre cellevev i hele planten. De er enten dannet av én enkelt celle eller av cellerekker hvor tverrveggene er oppløst. Protoplasma ligger som et lag innenfor celleveggen og har mange kjerner. Innenfor protoplasmalaget er melkerøret fylt av melkesaft, en oppløsning av salter, karbohydrater, organiske syrer, alkaloider, garvestoffer, fargestoffer med mer. Dessuten finnes også eteriske oljer, harpiks, kautsjuk med mer i dråpeform (emulsjon) og stivelse som partikler (suspensjon). Melkesaft er oftest hvit, men kan også være klar, gul eller oransje. Melkesaft finnes blant annet i valmue-, klokke-, kurvplante- og vortemelkfamiliene.

Innholdet i melkesaft fra mange planter har økonomisk betydning, for eksempel kautsjuk fra blant annet Hevea brasiliensis, guttaperka fra blant annet Palaquium gutta, opium fra opiumsvalmue, papain fra papaya. Chicle (melkesaft) fra Achras zapota ble tidligere brukt i fabrikasjon av tyggegummi. Det er uklart hvilken betydning melkesaft har for planten, men det er rimelig å tro at den beskytter den mot å bli spist av dyr.