katadrom

Innen naturforvaltning omtales utbredelsen av katadrome arter oppover i vassdragene som katadrom strekning. I vassdrag uten fysiske barrierer som dammer, vannkraftanlegg eller kulverter under veier som fisk ikke klarer å forsere, så kan katadrom strekning være mange mil innover i landet. Det er påvist ål i alle norske fylker, og i nærmere 1800 norske innsjøer, og således kan katadrom strekning i hvert fall regnes fra utløpet av disse og ned til sjøen.

Det er stor variasjon i hvor gode ulike arter er til å vandre. Mindre fosser, som er et absolutt hinder for laks og sjøørret, vil ikke nødvendigvis være et hinder for ål, da den har evnen til å passere vertikale stengsler, og eventuelt ta omveien via land. Skrubbeflyndre er derimot langt mindre i stand til å forsere stryk eller barrierer i vassdragene.

En av årsakene til at bestandene av katadrome arter som ål har avtatt sterkt siden 1980 i Europa, er blant annet fysiske inngrep som begrenser katadrom strekning i vassdragene.

Analyse av DNA-spor i vann (miljø-DNA) etter vandrende fiskearter som de katadrome, har vist seg å være en framtidsrettet metode for å identifisere vandringsbarrierer som avgrenser utstrekningen av den katadrome strekning.

• anadrom
• barriere – økologi
• naturforvaltning
• ål
• skrubbeflyndre

• Barriereatlas for Europas elver (AMBER)
• Miljø-DNA-overvåking (Veterinærinstituttet)

• Miljødirektoratet: Forvaltningstiltak for ål i Norge (2010)
• Grill med flere (2019). Mapping the world's free-flowing rivers. Nature 569: 215–221.
• Halvorsen, S. med flere (2020). Environmental DNA analysis indicates that migration barriers are decreasing the occurrence of European eel (Anguilla anguilla) in distance from the sea. Global Ecology and Conservation. Volume 24:.