katolske liga

Den første alliansen oppsto etter at keiser Karl 5. på slutten av riksdagen i Worms i 1521 lyste Martin Luther fredløs (Worms-ediktet) i riket, et påbud som ikke lot seg håndheve i store deler av riket fordi et flertall av de tyske fyrstene ikke godtok det. På et møte mellom en del (hovedsakelig geistlige) katolske riksfyrster i Regensburg i 1524 ble det enighet om å iverksette ediktet, men på grunn av bondekrigen i Tyskland ble det denne gang ikke mer enn et forbund mellom fem nordtyske fyrster, og forbundet gikk i oppløsning da riksdagen i Speyer i 1526 opphevet ediktet.

Etter at en rekke protestantiske fyrster i 1531 hadde gått sammen i Det schmalkaldiske forbund for å forsvare sine territorier mot keiserens katolskvennlige religionspolitikk, ble ligatanken vekket til live igjen på katolsk side, og en ny allianse ble inngått i 1538 på initiativ av riksvisekansleren Matthias Held og med støtte fra keiserens bror, kong Ferdinand. Medlemmer i denne alliansen, i tillegg til keiseren og kongen, var hertugene av Bayern, Sachsen og Braunschweig samt erkebiskopene av Mainz og Salzburg. Alliansen hadde i utgangspunktet et defensivt formål og det var betydelig indre uenighet mellom medlemmene. Den opphørte i praksis å eksistere fra 1545 og fikk ingen betydning da keiseren i 1546 gikk til krig mot Det schmalkaldiske forbund.

Den andre alliansen ble inngått i 1609 av hertug (senere kurfyrste) Maximilian av Bayern sammen med en del sørtyske geistlige riksfyrster, som et katolsk mottrekk til protestantenes union. Etter hvert ble også de tre geistlige kurfyrstene medlemmer. I 1614 ble denne ligaen reorganisert, nå med færre medlemmer (uten kurfyrstene), men den ble oppløst i 1616.

Den ble gjenopprettet i 1619, denne gang med støtte av den nyvalgte keiseren Ferdinand 2. Samme år stilte ligaen en hær på 25 000 mann, under ledelse av Johann von Tilly, til keiserens disposisjon i nedkjempingen av det protestantiske opprøret i Böhmen. Året etter vant denne hæren det avgjørende slaget ved Bílá Hora (Hvite berg).

Ligaen spilte en betydelig rolle under trettiårskrigen, og dens tropper seiret blant annet over den dansk-norske kongen Christian 4.s hær i slaget ved Lutter am Barenberge i 1626. Men da keiseren begynte å bygge opp en egen hær, mistet ligaen mye av sin betydning. En svensk–sachsisk hær ledet av den svenske kongen Gustav 2. Adolf vant i 1631 en avgjørende seier over ligaens tropper i slaget ved Breitenfeld i 1631. Dette ble dødsstøtet for denne ligaen, og den ble formelt oppløst i 1635.

• Det tysk-romerske riket
• protestantiske union
• religionskrigene
• trettiårskrigen