Klage er i forvaltningsretten en mulighet til å få vurdert på nytt et enkeltvedtak man ikke er fornøyd med. Et enkeltvedtak er en avgjørelse gjort av et forvaltningsorgan som fastsetter rettigheter eller plikter for enkeltpersoner. Den som har rett til å klage er den som enkeltvedtaket retter seg mot eller direkte angår, eller som har en særlig interesse i saken.
klage (forvaltningsrett)
Forvaltningsloven
Overprøving
I forvaltningsloven kapittel VI er det generelle regler om fremsetting av klage og klagesaksbehandlingen, som gjelder for alle offentlige forvaltningsorganer, så langt ikke annet er fastsatt i en særlov. Slik overprøving skal skje i et overordnet forvaltningsorgan, eller i en egen klagenemnd.
Form og innhold
I forvaltningsloven § 32 er det bestemmelser om adressat, form og innhold for slik klage. Klagen skal blant annet settes frem for det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket, og må angi hvilket vedtak det klages over og hvilke endringer i vedtaket som ønskes.
Frist
Fristen for å sende inn en forvaltningsklage er som utgangspunkt tre uker fra vedtaket er truffet. Forvaltningsloven har nærmere regler om beregning av denne fristen og unntak fra denne. Når klagen er mottatt av det organet som har truffet vedtaket, kan dette endre vedtaket hvis det finner klagen berettiget. I motsatt fall skal klagen og saken straks oversendes til klageinstansen.
Prøving av vedtaket
Klageinstansen skal prøve alle sider av vedtaket så langt det er påklagd; ikke bare om vedtaket er lovlig, men også om det er rimelig eller hensiktsmessig. Den kan i tillegg prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den kan stadfeste underinstansens vedtak, treffe nytt vedtak i saken, eller sende saken tilbake til underinstansen til ny behandling.
Klageinstansens vedtak
Klageinstansens vedtak i en klagesak kan ikke påklages videre, men lovligheten av vedtaket kan overprøves ved domstolsbehandling. Domstolene vil da kunne oppheve vedtaket hvis det er vesentlige feil ved saksbehandlingen eller grunnlaget for vedtaket. I tillegg er det fastsatt i sivilombudsloven at «alle som mener seg utsatt for urett fra den offentlige forvaltningen, kan klage til Sivilombudet, når klager har brukt alle mulighetene for å klage til forvaltningent». Sivilombudet kan da uttale seg blant annet om avgjørelsen er ugyldig eller klart urimelig.
Andre lover
Ved siden av de alminnelige klagereglene i forvaltningsloven har enkelte spesiallover egne regler om klage. Dette gjelder blant annet skatteforvaltningsloven, som har egne regler om klage over utligning av skatt på formue og inntekt med mer, og sosialtjenesteloven, hvor det er fastsatt at klageinstansen bare kan vurdere om vedtaket er ulovlig eller «åpenbart urimelig».
Her er det også relevant å nevne at forvaltningsloven har en bestemmelse som oppstiller en generell regel om at når statlig organ er klageinstans over kommunalt eller fylkeskommunalt vedtak, skal klageinstansen legge stor vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Det er også relevant å nevne og pasient- og brukerrettighetsloven, som har en bestemmelse der denne begrensningen i skjønnsutøvingen gjentas for andre kommunale vedtak enn vedtak om helsetjenester, mens det bare kreves at man skal «legge vekt på» dette hensynet ved klage over disse siste, altså noe mindre strengt enn det som ellers gjelder. Det er imidlertid usikkert om noen av disse formuleringene har noen selvstendig rettslig betydning ut over som en formaning til statsforvalteren om en viss tilbakeholdenhet ved prøving av forvaltningsskjønnet.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.