konveksjon (meteorologi)

Vi skiller mellom fri konveksjon og tvungen konveksjon.

Fri konveksjon skyldes instabilitet. På en solrik dag, vil noen områder på jordoverflaten absorbere mer varme fra sola enn andre. Dette fører til at den bakkenære luften vil varmes opp noe ujevnt. Den varme luften vil utvide seg og få lavere tetthet enn den omkringliggende luften, og dermed vil denne luften stige. Dette er et eksempel på oppstigning, eller konveksjon, grunnet soloppvarming. Konveksjon kan også oppstå grunnet en kald luftstrøm som kommer inn over et varmere underlag; da dannes det gjerne cumulus- eller cumulonimbus-skyer.

Tvungen konveksjon er når bevegelsen settes i gang grunnet en ekstern kraft, som for eksempel vind. Konveksjon opptrer også i sammenheng med fronter. Konveksjon kan opptre som mer eller mindre regelmessige celler (ofte i vakkert mønster), men kan også opptre mer støtvis som oppstigende luftbobler, disse kalles termaler.

De oppstigende luftstrømmene ved konveksjonsforhold utnyttes i forskjellige luftsportsaktiviteter, som for eksempel seilflygning og hanggliding.

Kunnskap om de meteorologiske forholdene, som vind og skyforhold, i tillegg til terrengets innvirkning på atmosfærens tilstand, utnyttes av utøverne av forskjellige luftsportsgrener. Kunnskap om de meteorologiske forholdene hjelper utøverne til å se mulighetene for å bevege seg og holde seg svevende i atmosfæren, i tillegg er det avgjørende for sikkerheten.

Et fly i horisontal bevegelse gjennom et område med konveksjon vil kunne oppleve turbulens. Å være passasjer i et lite fly under slike forhold kan være ubehagelig. Sterk konveksjon kan utgjøre en fare for flytrafikken.

• subsidens – meteorologi
• adveksjon
• vind
• turbulens i atmosfæren