krigsherre

Ordet krigsherre forbindes spesielt med Kinas historie i første halvdel av 1900-tallet, etter at det siste keiserdynastiet mistet makten i 1912, og før opprettelsen av Folkerepublikken Kina. Offiserene som tok styring med deler av Kina i løpet av denne tiden, ble i samtiden omtalt som krigsherrer. Blant disse var Zhang Zuolin, Wu Peifu og Feng Yuxiang.

• Les mer om Republikken Kinas historie.

I krigene og borgerkrigene i Afghanistan gjennom de siste tiårene, har såkalte krigsherrer spilt en betydelig rolle i motstanden mot Sovjetunionen og senere mot Taliban, og til tider vært allierte med USA. Flere av disse var knyttet til Nordalliansen.

• Les mer om Afghanistans historie og Afghanistans samtidshistorie.

Også i flere pågående konflikter i Afrika omtales ledere for stridende styrker som krigsherrer.

Forskjellen mellom en krigsherre og en diktator innsatt ved hjelp av væpnede styrker, er at sistnevnte har makten i en stat. En stat som styres av eller ved hjelp av militære styrker, kalles et militærdiktatur. En hendelse der militære styrker setter inn en ny regjering i en stat, kalles et militærkupp.

På norsk og dansk har ordet «krigsherre» tidligere vært alminnelig brukt i en annen betydning, om en monark, fyrste eller lignende som er øverste leder for landets militære styrker under krig, eller som har rett til å erklære krig. I den betydningen kunne Kongen i Norge omtales som «krigsherre», siden Kongen (i betydningen Kongen i statsråd) etter Grunnloven «har høyeste befaling» over Forsvaret. Se general for eksempel på denne ordbruken.

• krig
• borgerkrig