kriminalomsorgen

Kriminalomsorgens hovedmål er å gjennomføre ilagte reaksjoner på en måte som bidrar til at domfelte skal leve et kriminalitetsfritt liv etter endt soning.

Samfunnets interesser ivaretas slik ved at reaksjonene gjennomføres på en måte som oppfyller hensikten med straffens formål, og at nye straffbare handlinger motvirkes. Samtidig skal hensyn til domfeltes rettigheter ivaretas, og de skal gis tilbud (utdanning og aktiviteter, tilsyn og oppfølging) som skal legge grunnlag for at tilbakefall til kriminalitet kan unngås.

Kriminalomsorgens praksis er styrt av politiske beslutninger fra Stortinget og regjeringen, inklusive et eget lovverk (straffegjennomføringsloven). Visjonen for kriminalomsorgen er «Straff som endrer», og viser til at straff skal ha et formål om forbedring for den enkelte domfelte, og for samfunnet.

Nyere norsk kriminalomsorg er særlig knyttet til drift av fengsler og administrasjon av soning. På 1800-tallet ble fengselsdrift ledet av ulike myndigheter, inklusive festningskommandanter og embetsmenn i amt. I 1875 ble det i Justisdepartementet opprettet en avdeling for overordnet tilsyn med straffeanstaltene, til daglig benevnt Fængselsstyrelsen (senere Fengselsstyret).

I 1980 overtok denne også de sentrale oppgavene for friomsorgen. De tidligere vernelagene ble da til Kriminalomsorg i frihet, og virksomheten ble tillagt Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet.

1. mars 2002 trådte straffegjennomføringsloven av 18. mai 2001 i kraft, og avløste fengselsloven av 12. desember 1958. Den nye loven innebar en regionalisering og desentralisering av ansvar og myndighet innenfor kriminalomsorgen.

I 2013 ble etaten Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) skilt ut fra Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet, og fra juni 2013 erstattet av det nye Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), lokalisert til Lillestrøm.

Kriminalomsorgen er organisert i tre nivåer:

• Det sentrale nivået består av Kriminalomsorgsavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet samt KDI. Førstnevnte er sekretariat for politisk ledelse i departementet; KDI har ansvar for den faglige og administrative ledelse av kriminalomsorgen; utøvende gjennom regionalt og lokalt nivå.
• Det regionale nivået består av fem regionadministrasjoner, som har ansvar for straffegjennomføring innenfor de respektive regioners grenser.
• Det lokale nivået består av de ulike enheter (31 fengsler og 15 friomsorgskontor) der fengsling og straffegjennomføring skjer.

De fem regionene er Nord (Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark); Vest (Vestland og Møre og Romsdal; Sørvest (Rogaland og Agder); Sør (Buskerud, Vestfold og Telemark); og Øst (Innlandet, Akershus, Østfold og Oslo.

Kriminalomsorgen innbefatter også Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS), og to sentre for narkotikaprogram for domstolskontroll (ND).

KDI la i 2018 fram et forslag til omorganisering av sektoren, hvor det regionale nivået anbefales fjernet. Den foreslåtte omorganiseringen av kriminalomsorgen, ref. Stortingsproposisjon 143L ble, etter votering 18. februar 2021, ikke vedtatt.

Lise Sannerud er direktør for KDI fra oktober 2018.

• fengsel
• Friomsorgen
• forvaring
• fengselsstraff i Norge
• strafferett
• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kriminalomsorgens nettsider