samfunnsstraff

Samfunnsstraff er et alternativ til fengselsstraff på inntil ett år, unntaksvis mer (straffeloven §§ 48-52). Samfunnsstraff innebærer at den som har fått en dom utfører et visst antall timers samfunnsnyttig arbeid i sin fritid – mellom 30 og 420 timer. Samfunnsstraffen gjøres uten at man mottar penger (vederlagsfritt). I tillegg står personen under tilsyn av Friomsorgskontorer, som er underlagt Kriminalomsorgen. Alvorlig eller gjentatt brudd på arbeidsplikten kan føre til at domfelte helt eller delvis må sone en subsidiært fastsatt fengselsstraff.

Samfunnsstraff anvendes i det vesentlige som reaksjon ved førstegangslovbrudd og særlig ved vinningslovbrudd, mindre narkotikasaker, bilbrukstyverier, innbrudd og skadeverk der allmenne hensyn ikke taler mot en straff i frihet. For vinningslovbrudd som trygdebedragerier, er det av Høyesterett satt en beløpsgrense tilsvarende 1 × Grunnbeløpet i Folketrygden for å kunne idømmes samfunnsstraff. Dette utgjør per 2019 cirka 100 000 kroner.

Dersom samfunnsstraff skal være aktuelt for mer alvorlige lovbrudd, er det et krav at det foreligger en synlig rehabilitering hos lovbryteren.

Fra lovgivers side er det gitt uttrykk for at det er ønskelig med økt bruk av samfunnsstraff, og Høyesterett har gjennom de siste årene utvidet anvendelsesområdet. For barn under 18 år som det normalt ikke skal anvendes fengselsstraff mot, er samfunnsstraff ofte et alternativ også ved alvorlige lovbrudd. For å kunne bli idømt samfunnsstraff er det et vilkår at lovbryteren samtykker og at vedkommende er fast bosatt i et av de nordiske landene.

Tilbakefallsprosenten ved bruk av samfunnsstraff er lavere enn ved bruk av fengselsstraff jamfør Kriminalomsorgen og Statistisk Sentralbyrås rapport 13/2013 om straffegjennomføring med samfunnsstraff i Norge.