Selv om norske aviser i prinsippet alltid har vært åpne for eksterne bidrag, har kronikken et opphav som skiller den fra de andre meningssjangrene. Sjangeren stammer fra Danmark, der Georg Brandes publiserte den aller første kronikken i avisa Politiken 16. mai 1905. Initiativtakeren var Politikens redaktør Henrik Cavling, som ville gjøre avisa mer lettlest og allment tilgjengelig. Det innebar blant annet at avisa fikk et fastere format. Nyhetene inntok førstesiden, mens det tradisjonelle meningsstoffet ble plassert lenger bak i avisa og dessuten gjort kortere. Samtidig innførte Cavling kronikken som en ny sjanger på fast plass, nederst på side 5, i det som ble kalt «kjelleren», og han oppfordret spesielt skribenter som var uenig med Politiken og Venstre, til å skrive.
Kronikken kom for alvor til Norge da Aftenposten innførte «Ukens kronikk» i 1930-årene. Siden har sjangeren etablert seg i de fleste store aviser. En sammenlikning av Aftenpostens og Dagbladets kronikker i 1960 og 1988 viste økende variasjon i hvem som skrev. I 1960 ble sjangeren dominert av en gruppe kulturskribenter som skrev flere kronikker hver, mens kronikkene i 1988 var fordelt på et større antall skribenter som ikke var gjengangere i spaltene på samme måte. I løpet av perioden ble det dessuten flere politikere, akademikere og journalister som skrev kronikker, og det ble viktigere å være spesialist på emnet.
Utover 2000-tallet har mange redaksjoner bevisst gått inn for å presentere et større mangfold av stemmer på kronikkplass. For eksempel avholdt Aftenposten kronikk-konkurranser i 2006, 2008, 2010 og 2015. I de to første måtte skribentene være under 30 år, i 2010 fikk bare kvinner delta, og i 2015 var det bare åpent for lærere. Flere andre aviser og nettsteder har hatt konkurranser med liknende kriterier.
Det er vanlig å anse kronikk som en typisk skandinavisk sjanger, men liknende tekster forekommer også i andre lands medier. For eksempel publiserer The New York Times «Opinion guest essays» med omtrent samme lengde som norske kronikker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.