Liberalteologi var en retning innen protestantisk teologi som utviklet seg fra midten av 1800-tallet. Den la særlig vekt på å fremstille kristendommen slik at den var i overensstemmelse med det moderne verdensbildet, naturvitenskapelige fremskritt og historisk forskning. Dermed ble også historisk-kritiske metoder grunnleggende arbeidsmåter i den teologiske vitenskapen. Liberalteologien fremmet et positivt syn på mennesket og hadde stor tillit til menneskets iboende muligheter til etisk vekst og til selvforbedring. Etikk fikk større betydning enn dogmatisk lære, den enkeltes trosliv ble viktigere enn kirkens tro. Med dette satte også liberale teologien det myndige mennesket i sentrum.
liberalteologi
Albrecht Ritschl var en viktig leder innen liberal teologi.
Den romantiske filosofen og teologen Friedrich Schleiermacher var en viktig innflytelse på liberal teologi. Som den romantiske filosofien søkte liberale teologer å finne en plass for følelser og opplevelser i lys av opplysningstidens vitenskapelig funderte verdenssyn.
Johannes Ording var blant de viktigste liberale teologene i Norge rundt 1900. I konservative kretser var motgangen mot den liberale teologien sterk, og når Ording ble professor i teologi ved Universitetet i Oslo i 1906, trakk flere seg i protest.
Bakgrunn og utvikling
Den liberalteologiske retningen har røtter i det sene 1700-tallets autonomisering av mennesket. Tyskland var tyngdepunktet for utviklingen av retningen. Den tyske teologen Friedrich Schleiermacher (1768–1834) foregrep viktige tendenser for framveksten av den liberale teologien gjennom boken Über die Religion. Reden an die gebildeten unter ihren Verächtern, første gang publisert i 1799. I denne boken definerte Schleiermacher religionens plass i menneskets liv som en absolutt avhengighetsfølelse, uavhengig av dogmer eller overordnede læresetninger, men avhengig av Jesus som menneskehetens frelser.
Den liberalteologiske retningen i Tyskland ble videre utviklet mot slutten av 1800-tallet, der Albrecht Ritschl (1822–1889) og Adolf von Harnack (1851–1930) ble tidlige representanter for denne skolen. De tidlige liberalteologene forestilte seg at kristendommen var et produkt av hellenistisk kultur, og at målet for den kristne forkynnelse måtte være å komme tilbake til «Jesu enkle lære». Slik ble den historiske Jesus evangeliets kjerne, og slik ønsket man også å frigjøre kristendommen fra all form for dogmatisk overbygning. Dette kom særlig til uttrykk i Harnacks bok Das Wesen des Christentums, første gang publisert i 1900.
Snart ble byen Marburg, hvor Rudolf Otto hadde vært professor i teologi siden 1917, et viktig sentrum for liberalteologiske strøminger i Tyskland. Rudolf Otto hadde utgitt boken Das Heilige i 1917. Denne fikk stor betydning. I boken definert Otto det guddommelige som det som var fullstendig annerledes enn dagliglivets kvalitative erfaringer, das ganz Andere.
Dialektiske teologer, først og fremst Karl Barth (1886–1968), vendte seg vekk fra den liberale teologien ved å forskyve tyngdepunktet fra menneskets religiøse potensial og over på det åpenbarte gudsord som kom «loddrett ovenfra». Etter hvert smeltet liberalteologiske ideer sammen med impulser fra filosofiske retninger, og på 1900-tallet stod teologer som Rudolf Bultmann (1884–1976), Paul Tillich (1886–1965) og Karl Rahner (1904–1984) i en liberalteologisk tradisjon.
Liberalteologi i Norge
I Norge dominerte liberalteologien det teologiske fakultetet ved Universitetet i Kristiania (Oslo) på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. En fremtredende representant for retningen var Johannes Ording (1869–1929). Ording var sentrum for den såkalte professorstriden, som førte til opprettelsen av Det teologiske Menighetsfakultet i 1908. Utover 1900-tallet førte Kristian Schjelderup (1894–1980) den liberalteologiske arven videre i Norge.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Dorien, Gary, «The Crisis and Necessity of Liberal Theology», i American Journal of Theology & Philosophy, vol. 30 nr. 1: The Future of American Liberal Theology (January 2009), 3-21.
- McGrath, Alister E., Historical Theology: An Introduction to the History of Christian Thought. Wiley-Blackwell (2013).
- Repstad, Pål, Mannen som ville åpne kirken. Kristian Schjelderups liv. Universitetsforlaget (1989).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.