Logos er et sentralt ord i antikkens greske filosofi. Logos har flere betydninger, som gjerne går i en av to relaterte retninger: tale og fornuft. Slik sett inkluderer vanlige betegnelser for det å tale gjerne en variasjon av termen «logos» (legein, 'å tale'). Logos kan også bety 'fornuft', som når Aristoteles (384–322 fvt.) sier at mennesket er det dyret som har logos.
logos
Kosmos
Samtidig var det ikke uvanlig å tillegge kosmos (verdensaltet, universet) logos. Når en tenker sier at kosmos uttrykker eller har logos, kan det i noen tilfeller bety at universet er ordnet og strukturert, slik at det fremstår som et kosmos og ikke som et kaos.
Det kan også bety at verdensaltet selv, eller snarere et prinsipp bak det, utgjør en levende og styrende fornuft. Platons (427–347 fvt.) skildring av demiurgen i dialogen Timaios kan forstås som en billedlig fremstilling av en slik aktiv fornuft.
Heraklits (544–475 fvt.) ord om at logos er felles, men at de fleste lever som om de hadde sin egen visdom (fragment 2), viser også til logos som noe som overskrider individet. Denne tanken om at logos, forstått som fornuft eller rasjonalitet, ikke er noe subjektivt og individuelt finner vi igjen flere steder i antikk tenkning, for eksempel hos enkelte før-sokratikere og hos stoikerne. Logos er da i stedet forstått som noe hver av oss bare deltar i. Vår rasjonalitet er bokstavelig talt delt og felles.
Retorikk
I klassisk retorikk har logos en mer begrenset og teknisk betydning, som et av tre midler til overtalelse. De to andre midlene er følelse (patos) og karakter (etos). Denne tredelingen stammer fra Aristoteles sitt verk Retorikken. Logos i denne sammenhengen betyr argument.
I en retorisk sammenheng, der man søker å overtale en gruppe mennesker for eksempel om en persons skyld eller uskyld, eller om at en gitt politisk beslutning er den man bør gå inn for, vil disse argumentene typisk være ufullstendige og basere seg på sannsynlighet, står det i Retorikken. Argumentene er ufullstendige fordi en fullstendig gjennomgang av alle premissene og argumentasjonen ville ta for lang tid og bli for teknisk, i tillegg til at en slik gjennomgang heller ikke er nødvendig for å overtale. Argumentene er basert på sannsynlighet fordi retoriske sammenhenger stort sett er viet spørsmål om ting man ikke har sett (hva skjedde egentlig den natten) eller ikke kan vite fordi de ligger i fremtiden (hva blir utfallet hvis vi går til krig).
- Les mer om logos (retorikk)
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.