Det er enighet blant forskere om at det ikke finnes én klar årsak til masseangrep. Masseangripere har heller ikke en klar psykologisk profil. Det er flere sammensatte årsaker, det vil si at årsakssammenhengene er komplekse.
Forskningen som er gjort på masseangrep viser både forskjeller og fellestrekk mellom personene som utfører angrepene, og de ulike typene angrep som de utfører. Masseangrep er sluttresultatet av et langvarig og komplekst samspill mellom de som blir angripere, og grupper, organisasjoner og institusjoner som de tilhører eller er i kontakt med over tid i samfunnet.
Ulike typer media har i økende grad spilt en rolle, med rask og global spredning av informasjon som kan virke inspirerende på enkelte ved å vise hvordan massedrap gjennomføres og hvilken oppmerksomhet det fører til. Gjennom massemedia, internett og sosiale medier oppstår smitteeffekter og normalisering av vold. Men informasjonsdeling kan også gjøre det mulig å stanse handlingene ved at venner, familie, profesjonelle eller myndigheter fanger opp bekymringsfull informasjon og aktivitet på nettet.
Undersøkelser av masseangrep i USA viser at motivene har endret seg over tid. Tidligere var problemer i nære relasjoner viktig, mens hatmotiv og ønske om berømmelse har økt kraftig siden 2015. Rundt 90 prosent av de som angriper skoler eller arbeidsplasser har tilknytning til virksomheten.
Det er store rom for tolkning av forskningen på masseangrep i velstående land. Men likheten mellom soloterrorister, skoleangripere, og andre masseangripere, er noe både forskere og myndigheter har blitt mer oppmerksom på.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.