masseangrep

Masseangrep i form av terrorangrep, skoleangrep og masseskytinger har ulike motiv. Noen grunnleggende årsaker som driver angriperne kan være sammenfallende, slik som personlighetsavvik, psykisk sykdom, traumer i barndommen, og planer om selvmord. Likevel kan ikke dette isolert sett forklare hvorfor noen blir massemordere, fordi det er mange flere med slike problemer som ikke ender opp som masseangripere.

De fleste masseangripere har en historie med psykiske problemer, men det er ikke vanlig at de er psykotisk og utilregnelig. Studier viser at psykose spiller en avgjørende rolle i bare 10 prosent av tilfellene. Rundt halvparten av angriperne har vist seg å knytte selvmord til masseangrepet, og enda flere har hatt selvmordstanker i forkant av angrepet.

Det temaet som ofte er felles for de som begår masseangrep, er sammenbrudd i identitetskonstruksjon med påfølgende instrumentell vold. For noen er dette sammenbruddet i form av psykose, for andre dreier det seg om normale prosesser i tenårene som av ulike årsaker går galt.

Psykologer har spesielt pekt på at et flertall av masseangripere lider av depresjoner og angstlidelser, som i mange tilfeller har opphav i traumer i barndommen. Slike problemer kan forsterkes i tenårene når alle er på leting etter en meningsfylt identitet. Forstyrrelser i normale identitetsprosesser kan derfor være en nødvendig forutsetning for utviklingsbanen til masseangripere, selv om det ikke alene er tilstrekkelig.

Forskningen har pekt på at masseangrep i velstående demokratiske land er offentlige framvisninger av noe som har gått galt i sosiale prosesser. Angrepet forteller noe om samfunnet, og kan ikke alene forklares ut fra individuelle faktorer – slik som en psykiatrisk diagnose eller en politisk oppfatning. Mange av angriperne ser på seg selv som offer for ulike samfunnsinstitusjoner, slik som skolen, politiske partier og staten. De kan også oppleve seg som sviktet av staten på bekostning av støtte og oppmerksomhet som gis til religiøse, etniske eller politiske minoriteter.

Ofte ønsker masseangripere å ramme et sosialt fellesskap, en institusjon eller en stat hvor de har følt seg ekskludert. Angrepet skjer fra en opplevd posisjon i et marginalisert offerfellesskap, enten det er innbilt eller reelt. Derfra rettes volden mot de som representerer et svik for angriperen. Oppgjøret tar dermed form av å være en offentlig erklæring om angriperens endelige eksklusjon fra de som volden retter seg mot. Denne eksklusjonen inkluderer ofringen av seg selv i form av selvmord eller overgivelse til langvarig fengselsstraff.

I mange tilfeller retter masseangripere volden mot en institusjon som symbol og fellesskap, slik som skoleangripere, eller andre miljøer som de hater. Selve angrepet kan inneholde handlinger med symbolsk betydning, slik som det offentlige selvmordet, hvor hatet mot det ytre fellesskapet uttrykker et samtidig selvhat.

For soloterroristen rettes volden ofte mot symboler på sviket i staten eller de som staten beskytter. Angrepet kan være mot en politisk majoritet i eget samfunnsfellesskap som gis ansvaret for sviket, som 22. juli-terroristen var et eksempel på. Eller det kan være mot etniske, religiøse, eller andre minoriteter som terroristen mener har fått for mye plass i samfunnet, slik som angrepene mot Al-Noor moskeen i Bærum og Pride-festivalen i Oslo var eksempler på.

Flere forskere mener at opphavet til en del av masseangrepene i vestlige velstandssamfunn kan være å finne i den sterke betoningen av individet, hvor det å lykkes i disse samfunnene innebærer å skille seg ut. Medienes framvisning og forsterkning av dette individualistiske kulturtrekket har økt siden inntoget av internett og det globale mediesamfunnet fra midten av 1990-årene.

I den globale konkurransen om identitet har behovet for identifisering med et lokalt eller nasjonalt referansepunkt blitt forsterket. Det representerer et kollektivt fotfeste, som tilbys i en nasjonalstat og i nasjonalistisk ideologi. Noen trekkes mot sitt eget lands nasjonalisme, mens noen av de som ikke føler seg hjemme i denne kollektive referansen, kan finne en identitet i internasjonale terrornettverk som hevder å føre en kamp for marginaliserte etniske eller religiøse grupper.

De norske tilfellene har vært masseangrep med ulikheter i motiv, men felles for dem er at de ble utført av personer som handlet alene.

3. august 2004 ble én drept og fem hardt skadet i et angrep ombord i en trikk i Oslo. 29. september 2004 ble et mindre passasjerfly fra selskapet Kato Air med åtte personer ombord forsøkt kapret og styrtet. Det ble avverget ved at angriperen ble overmannet.

De to terrorangrepene 22. juli 2011 i regjeringskvartalet (bilbombe) og på Utøya (masseskyting) endte med til sammen 77 drepte og minst 150 skadde. I bussangrepet på Valdresekspressen 4. november 2013 ble tre ombord i bussen drept. Angrepet på Al-Noor moskéen i Bærum 10. august 2019 ble avverget ved at angriperen ble overmannet.

I masseangrepet i en butikk og i nærliggende private hjem i Kongsberg 13. oktober 2021 ble fem personer drept og elleve skadet. Under angrepet på to utesteder i Oslo under Pride-feiringen 25. juni 2022 ble to drept og minst 21 fysisk skadet.

I Finland har det vært fem masseangrep – fire skoleangrep og ett angrep på et kjøpesenter. I 2002 ble kjøpesenteret Myyrmanni i Helsinki bombet av en 19 år gammel finsk mann. Sju mennesker inkludert angriperen ble drept og 159 skadet. I 2007 var det i Jokela et skoleangrep som drepte elleve inkludert angriperen. I 2008 var det i Kauhajoki et skoleangrep som drepte ni personer inkludert angriperen. Det tredje skoleangrepet skjedde i Kuopio i 2019 og resulterte i at en elev ved yrkesskolen ble drept og ti andre skadet. Det fjerde skjedde i Vantaa 2. april 2024 da en 12 år gammel gutt begynte å skyte i klasserommet sitt og drepte en elev mens to andre ble alvorlig skadet.

I Sverige er det gjennomført to terrorangrep og to skoleangrep. I 2010 ble en bilbombe og en selvmordsbombe sprengt av samme person i Stockholm sentrum, uten at andre enn angriperen ble drept. I 2017 ble det gjennomført et angrep med en lastebil i Stockholm sentrum, hvor fem ble drept og fjorten andre alvorlig skadd. Det første skoleangrepet skjedde i 2015 i Trollhättan hvor fire personer inkludert angriperen ble drept. Det andre var i Ørebro i 2025 hvor elleve mennesker ble drept inkludert angriperen, og minst seks ble skadd.

I Danmark er det gjennomført ett terrorangrep og et masseangrep i et kjøpesenter. Terrorangrepet skjedde I 2015 på et utested og i en synagoge, hvor fem personer ble drept. I 2022 ble et kjøpesenter i København angrepet av en 22 år gammel dansk mann og tre personer ble drept.