Medier i Storbritannia

BBC er verdens eldste nasjonale kringkaster og globalt det største kringkastingsselskapet. Formelt er BBC et lovfestet selskap som ble opprettet ved et royal charter. Selv om det offisielt er kongen som fornyer et royal charter, betyr det i praksis at regjeringen, ikke parlamentet, har en betydelig mulighet for å utøve innflytelse.

Landets eldste kommersielle kanal ITV fordeler TV-lisenser til kommersielle TV-overføringer i de ulike regionene.

Avismarkedet domineres av kun tre eiere som til sammen har 90 prosent markedsandel.

Tyske Bauer Radio og Global Radio dominerer både det kommersielle analoge radiomarkedet og det kommersielle digitale markedet.

Allmennkringkasterne BBC og S4C finansieres først og fremst via lisensgebyr, i mindre grad også ved hjelp av kommersielle tjenester, for eksempel i form at utleie av studioer.

Tradisjonelt har BBCs finansiering blitt forsvart mot politiske angrep med begrunnelsen at BBC ses av svært mange i hele landet. Men etter innføringen av strømmetjenestene har BBC mistet en god del av de yngre seerne slik at det har blitt vanskeligere å argumentere for gebyret.

Den for mediene nest viktigste inntektskilden etter offentlige midler er reklame.

TVen er det viktigste nyhetsmediet som sju av ti bruker som sin hovedkilde. Særlig nyhetene til allmennkringkasteren BBC konsumeres mye, både som TV-nyheter, radionyheter og nettsted.

Digitale mellomledd som søkemotorer, nyhetsaggregatorer som Apple News og sider for deling av videoer som YouTube spiller en viktig rolle i hvordan nyheter blir distribuert, kuratert, oppdaget og tjent penger på. Særlig sosiale medier er av stor betydning siden de brukes av nesten halvparten av befolkningen til nyhetsformålet.

Fire av ti lytter til radio, færre leser papiraviser. De fleste radiokanalene har kun et kort nyhetssammendrag en gang i timen.

Blant sosiale medier og messengertjenester er YouTube mest brukt, etterfulgt av Facebook, WhatsApp, Facebook Messenger, Instagram, Twitter / X, TikTok, LinkedIn, Reddit, Pinterest og Snapchat.

Det finnes 11 nasjonale dagsaviser og ti søndagsaviser i landet, som er forholdsvis sterkt integrert i de tilhørige dagsavisene (2021). Høyreorienterte aviser er generelt mer fremtredende og utgjør omtrent 80 prosent av totalopplaget.

De fremste riksdekkende kvalitetsavisene er dagsavisene The Financial Times (FT, The Financial Times Ltd), som dekker økonomistoff og har mange internasjonale lesere, venstreorienterte The Guardian/The Observer (The Scott Trust, non-profit), konservative The Daily Telegraph/The Sunday Telegraph (Press Holdings) og The Times/The Sunday Times (News Corp).

Liberale The Independent (største aksjonær: oligarksønn Jevgenij Lebedev) ble startet i 1986 av en gruppe journalister som brøt ut fra The Times og The Sunday Times etter at de to avisene var blitt kjøpt av Rupert Murdoch.

De viktigste tabloidavisene er The Sun/The Sun on Sunday (News Corp), Daily Mail/The Mail on Sunday (DMG Media), Daily Mirror (Reach) og gratisavisen The Metro (DMG Media). Tabloidavisenes betydning ligger i mindre grad i deres journalistiske kvaliteter, heller i deres til dels svært aggressive påvirkning av den offentlige opinionen.

Det utkommer et stort antall tidsskrifter i Storbritannia, flere av dem, som markedsliberale The Economist (eies blant annet av Agnelli- og Rothschild-familiene) og konservative The Spectator (Press Holdings), har en stor internasjonal leserkrets.

De viktigste nyhetsnettstedene er først og fremst siden til allmennkringkasteren BBC samt sidene til de største avisene (blant annet The Guardian, Daily Mail) og til nyhetskanalen Sky News.

Bokbransjens omsetning ligger ved sju milliarder pund i året hvorav omtrent 60 prosent generes ved hjelp av eksport. 669 millioner trykte bøker ble solgt i 2022, flere enn noensinne tidligere, og sju av ti briter foretrekker fortsatt å lese papirbøker. E-bøker er mer populære enn lydbøker.

Samtidig er interessen for lesning tilbakegående blant barn og unge. De 3763 bibliotekene brukes av 7,6 millioner innbyggere. Frivillige spiller en viktig rolle i biblioteksdriften.

BBC tilbyr en rekke TV-kanaler som BBC One, den mest sette kanalen i Det forente kongeriket,BBC Three, som har en ungdommelige målgruppe, eller nyhetskanalen BBC News, samt nasjonale og regionale TV-kanaler i England, Nord-Irland, Skottland og Wales. Videre driver BBC ti nasjonale radiokanaler og 39 lokalradiokanaler. Selskapet driver også BBC World Service for et internasjonalt publikum, med TV-, radio- og nettbasert innhold på mer enn 40 språk.

ITV tilbyr fem TV-kanaler hvorav ITV1 er den med stor avstand største og mest betydelige, videre en rekke spinn-off-kanaler. Allmennkringkasteren Channel 4 sender program på totalt sju TV-kanaler. Betal-TV tilbys av Sky (Comcast) siden 1990. Med tanke på markedsandeler ligger BBC foran ITV, Sky, Channel 4 og kommersielle Channel 5 (tidligere Viacom, nå Paramount Global).

Blant videostrømmetjenester ble først Netflix og Amazon Prime innført, så Disney+ og Apple TV+. Kringkastere som BBC og ITV har også et strømmetilbud. Nesten halvparten av befolkningen strømmer musikk, og markedet er trolig det største i hele Europa. Spotify er den desidert mest brukte tjenesten, etterfulgt av Amazon Music og Apple Podcast/iTunes (2022).

I Storbritannia og Nord-Irland finnes åtte nasjonale og 318 lokale radiokanaler med analog lisens.

Den første trykte engelske avisen, The Courant or Weekly News, ble grunnlagt i 1622. Før den tid skjedde nyhetsformidlingen hovedsakelig ved hjelp av håndskrevne newsletters eller newspamphlets, små, til dels trykte hefter. Først fra begynnelsen av 1700-tallet kan man tale om en egentlig presse i Storbritannia. Den første dagsavis, The Daily Courant, utkom i 1702, og kort etter startet Daniel Defoe sin Review of the State of the English Nation, som lå på et meget høyt plan. Defoe innførte blant annet lederartikkelen i britisk presse. Andre aviser av betydning på denne tid var The Examiner, grunnlagt i 1710 og redigert av Jonathan Swift, The Tatler, grunnlagt i 1709 av Richard Steele og The Spectator, grunnlagt i 1711 av Steele og Joseph Addison.

En stempelavgift som ble innført i 1712 bidro til å fordyre avisene og hemmet i atskillig grad pressens utvikling på 1700-tallet. I tillegg kom en utbredt korrupsjon, som i høy grad bidrog til å nedsette pressens anseelse. I siste halvdel av 1700-tallet gjorde pressen allikevel betydelige fremskritt og begynte å gjøre seg gjeldende som talerør for den offentlige mening. London-avisene The Public Advertiser (1726), The Morning Chronicle (1769) og The Morning Post (1772) spilte en betydelig rolle i denne utviklingen, som for øvrig hadde sammenheng med den langvarige maktkampen mellom kongemakt og parlament. I 1785 startet John Walter The London Daily Universal Register, som fra 1788 fikk navnet The Times, en avis som etter hvert fikk en enestående posisjon både i og utenfor Storbritannia. Verdens eldste søndagsavis, The Observer, ble grunnlagt i 1791.

I løpet av 1800-tallet bidrog flere faktorer til utviklingen av den britiske pressen: stigende folkeopplysning, større politisk interesse blant menigmann, bedre kommunikasjon og ikke minst tekniske fremskritt, først og fremst oppfinnelsen av settemaskinen og rotasjonspressen. Telegrafen ble tatt i bruk av pressen i 1845. Skatten på aviser ble opphevet i 1855, papirskatten i 1861, dermed ble avisene billigere og kom i større opplag. Samtidig ble det innført nye og bedre metoder i journalistikken.

I mesteparten av 1800-tallet inntok The Times en dominerende stilling i britisk presse. I 1896 startet imidlertid Alfred Harmsworth med dagsavisen Daily Mail den såkalte penny press, som nærmest innledet en revolusjon i britisk avisdrift. Alle moderne tekniske hjelpemidler ble tatt i bruk, journalistikken ble «amerikanisert», avisene ble betydelig billigere og utkom i millionopplag.

På begynnelsen av 1900-tallet oppstod en rekke store avisforetagender og truster, ledet av «bladlorder» som Harmsworth og Rothermere, Beaverbrook, Kemsley, Camrose og Iliffe.

For å motvirke uheldig maktkonsentrasjon i britisk presse har den statlige monopolkommisjon fra 1965 skullet granske salg av alle aviser med opplag på over 25 000. Ved salg av aviser med opplag på over 500 000 ble det krevet skriftlig godkjennelse fra handelsdepartementet.

1980-tallet var blant annet preget av Margaret Thatchers deregulering av mediesektoren, som gjorde det mulig for mediemagnaten Rupert Murdoch å kjøpe The Times og The Sunday Times i 1981.

Innføringen av ny teknologi i avisene i 1980-årene var mer konfliktfylt i Storbritannia enn i de fleste andre land. Aviseierne og det grafiske personalet var ikke i stand til å bli enige. Konflikten nådde sitt klimaks i januar 1986, da Murdoch flyttet alle sine aviser fra Londons tradisjonelle avisgate Fleet Street til Wapping i Londons havneområde hvor man startet produksjon uten bruk av grafisk arbeidskraft. Typografene som aksjonerte, måtte gi seg i februar 1987. I 1986–1987 flyttet også de fleste andre store presseorganer bort fra Fleet Street.

Overgangen til trykk i farger (Daily Mirror var først ute i 1988) gav opplagsvekst. Fra midten av 1990-årene har opplagsutviklingen i tabloidavisene og britisk presse generelt likevel vært negativ. Samtidig etablerte seg gratisavisen Metro, først i London (1999), så i en rekke andre byer.

Tidligere kunne man i Storbritannia skille mellom de seriøse avisene i bredformat og de mer populære avisene i tabloidformat. I 2005 gikk imidlertid kvalitetsavisene The Times og The Independent over til tabloidformat mens The Guardian gikk over over til berlinerformat. I 2018 gikk også The Guardian over til tabloidformat.

Formatsendringene viser ikke til en endring av journalistiske verdier, men er uttrykk for kostnadseffektivisering. Det trykte totalopplaget sank samtidig med omtrent 40 prosent mellom 2010 og 2018. Også under koronapandemien falt opplaget dramatisk. Avisene mister i større grad yngre lesere.

I 2011 valgte Murdoch å legge ned skandaleavisen News of the World (grunnlagt 1843). Den ble i Murdoch-konsernet erstattet av The Sun on Sunday.

Storbritannia har på flere områder vært et foregangsland innen kringkasting. BBC, opprettet i 1922, har, som en offentlig, men uavhengig public service-organisasjon, vært modellen for blant annet Norsk Rikskringkasting (NRK). Kringkasterens radiomonopol ble først utfordret av piratkanaler på 1960-tallet og avskaffet i 1972.

De første fjernsynsoverføringene begynte i 1936. I forbindelse med kroningen av Elizabeth 2. i 1953 økte salget av TV-apparater sterkt, og den ble sett av hele 20 millioner mennesker i hele Europa. Enkelte TV-programmer ble vist i farge fra 1966; året etterpå begynte BBC Two å sende hele programmet i farge.

TV-monopolet ble modifisert i 1954, og året etterpå begynte ITV (Independent Television) med sine overføringer. I fire årtier fungerte ITV etter franchise-prinsippet med en rekke selskaper som var ansvarlige for det regionale programminnholdet. Etter dereguleringen av TV-markedet (Broadcasting Act 1990) og flere fusjoner i kjølvannet av dette, eies de femten regionale franchise-lisenser nå av kun to selskaper. Samtidig har programminnholdet blitt mer kommersielt.

I 1982 ble en ny allmennkringkaster, Channel 4, grunnlagt, denne gang uten offentlig finansiering, men med forpliktelse om å tilby innhold utenom det som andre aktører tilbyr. For det walisiske markedet ble samme år S4C (Sianel Pedwar Cymru, 'Channel 4 Wales' på walisisk) etablert.

Betal-TV Sky ble grunnlagt i 1990 etter en fusjon av Sky Television (den gang eid av Murdoch) og British Sky Broadcasting. Kommersielle Channel 5 sender siden 1997. Siden 2021 sender høyreorienterte GB News nyheter i amerikansk stil, inspirert av Fox News og MSNBC.

• Reuters Institute Digital News Report 2023 (pdf, engelsk)
• State Media Monitor: United Kingdom (engelsk)
• UK Parliament: Sustainability of local journalism – Report Summary (rapport fra 2023, engelsk)
• Center for Media, Data and Society: Funding Journalism in Britain: Commercial Logic Beats Public Interest (rapport fra 2021, engelsk)
• Media Reform Coalition (blant annet info om eierforhold, engelsk)
• Press Gazette (artikler om enkelte medier og mediesektoren, engelsk)
• Media Landscapes: United Kingdom (ikke oppdatert siden 2019, engelsk)

• Ofcom: Research and data (reguleringsmyndighetens omfattende samling av studier, engelsk)
• Office for National Statistics: Home internet and social media usage (engelsk)
• Good Things Foundation: Building a Digital Nation (engelsk)
• Barb (seertall, engelsk)
• Rajar (lyttertall, engelsk)
• Publishers Association: A Year in Publishing (rapport fra 2023, engelsk)
• National Literacy Trust: Reading (blant annet årlige undersøkelser om barns lesevaner, engelsk)
• Libraries Connected (biblioteksorganisasjon, engelsk)

• Reporters without borders (om pressefrihet, engelsk)
• Media Pluralism Monitor 2022: United Kingdom (engelsk)
• International Press Institute: United Kingdom (diverse rapporter, engelsk)

• BBC: History of the BBC (engelsk)