En p-verdi er et statistisk mål som brukes for å avgjøre hvilken av to motstridende påstander vi skal støtte i en statistisk hypotesetesting. p-verdien er et tall mellom 0 og 1.
signifikanssannsynlighet
p-verdien er sannsynligheten for minst like store effekter, sammenhenger eller forskjeller som det vi har observert, hvis nullhypotesen er sann.
Hvis p-verdien er høy, betyr det at det er høy sannsynlighet for det vi har observert når nullhypotesen er sann. Dermed kan vi si at observasjonene våre er vanlige under nullhypoteseantakelser, og vi beholder nullhypotesen.
Hvis p-verdien er lav, er våre observasjoner sjeldne under nullhypoteseantakelser, og observasjonene samsvarer ikke med det vi forventer hvis nullhypotesen er sann. Da forkaster vi nullhypotesen, og konkluderer med at vi støtter den alternative hypotesen.
Hvor lav p-verdien må være for at vi skal forkaste nullhypotesen, bestemmes av signifikansnivået. Signifikansnivået er en subjektiv, forhåndsbestemt grense for hvor sikre konklusjoner vi ønsker.
Indonesiske forskere studerte sammenhengen mellom studenters motivasjon for matematikkfaget og eksamensresultatene deres.
I denne studien var nullhypotesen at det ikke er noen sammenheng mellom motivasjon og eksamensresultater. Alternativhypotesen var at det er en sammenheng mellom motivasjon og eksamensresultater.
Da forskerne målte studentenes motivasjon og sammenlignet denne med eksamensresultatene deres, fant de en positiv sammenheng mellom disse to størrelsene. Sammenhengen ble oppsummert av en korrelasjon på 0,41, og en tilhørende p-verdi på 0,02.
Den lave p-verdien viser at en så høy korrelasjon er lite sannsynlig hvis nullhypotesen er sann.
Men hvorvidt nullhypotesen skal forkastes, avhenger av hvilket signifikansnivå som var bestemt på forhånd. Dersom signifikansnivået var satt til 0,05, var p-verdien lavere enn signifikansnivået, og nullhypotesen forkastes. Dersom signifikansnivået derimot var satt til 0,01, er p-verdien ikke lavere enn signifikansnivået, og da må nullhypotesen beholdes.
I en studie fra Botswana studerte forskere effekten av å male store øyne eller kryss på bakenden av kyr for å unngå løveangrep.
Nullhypotesen var at det ikke er noen effekt av rumpemalingen, og at rovdyrangrepene ville være likt fordelt mellom alle kyrne. Alternativhypotesen var at det er en forskjell på gruppene.
Forskerne lot kyrne gå ute, og sammenlignet deretter observasjonene av antall rovdyrangrep på kyr som var umerket, kyr med påmalte øyne, og kyr med påmalte kryss på bakenden. De beregnet p-verdier som var mindre enn 0,011 for forskjellene mellom gruppene.
Det var altså liten sannsynlighet (p < 0,011) for å observere så store forskjeller mellom gruppene som forskerne gjorde, hvis rumpemalingen ikke hadde noen effekt. Med et signifikansnivå på 0,05, ville nullhypotesen bli forkastet, og forskerne kunne konkludere med at de støttet alternativhypotesen om at påmalte øyne i rumpa forhindrer rovdyrangrep.
I et norsk forskningsprosjekt studerte forskerne om innføring av nye retningslinjer for fremgang under fødsel kunne brukes for å forhindre akutte keisersnitt.
Nullhypotesen var at forekomsten av akutte keisersnitt ville være lik med nye og gamle retningslinjer.
Forskerne fant at forskjellen mellom sykehus som brukte gamle retningslinjer, og sykehus som brukte nye retningslinjer, hadde en p-verdi på 0,08.
Under nullhypoteseantakelsen om at de to retningslinjene ga like mange akutte keisersnitt, ville de observerte forskjellene kunne oppstå med åtte prosent sannsynlighet. Dette er en ganske lav sannsynlighet, men ikke ekstremt lav. Forskerne hadde valgt et signifikansnivå på 0,05, og kunne derfor ikke forkaste nullhypotesen.
p-verdier er først og fremst et verktøy for testing av godt formulerte, forhåndsspesifiserte hypoteser. Det er imidlertid lett å finne forskningsartikler med mer uklare problemstillinger som ukritisk presenterer flere titalls p-verdier i tekst og tabeller, uten å ta inn over seg definisjonen av p-verdien eller tolkningen av signifikansnivå.
Det finnes også mange som mener at sort-hvitt-tankegangen «enten er et vitenskapelig funn signifikant, eller så er det ikke det» er uhensiktsmessig. Det finnes mange tvilstilfeller der p-verdien er ganske lav, men ikke lavere enn det valgte signifikansnivået.
Til sammen har dette gitt p-verdien et tvilsomt rykte. Mange som støtter kritikken mot p-verdier, argumenterer for at forskere heller bør bygge sine konklusjoner på estimater og konfidensintervaller, fremfor p-verdier.
Kommentarer (3)
skrev Anders Kielland
skrev Kathrine Frey Frøslie
svarte Anders Kielland
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.