pave Frans

Bergoglios foreldre var italienske innvandrere til Argentina. Faren jobbet ved jernbanen og moren var husmor. De fikk fem barn. Som 17-åring hadde Bergoglio en sterk religiøs opplevelse i forbindelse med festen for helgenen Matteus, skatteoppkreveren og synderen som Jesus valgte seg ut som en av sine apostler. I sin selvbiografi beskriver Bergoglio hendelsen som en sterk opplevelse av nåde.

Bergoglio utdannet seg først til kjemiingeniør. Han bestemte seg for å leve et religiøst liv, og startet utdannelse ved en jesuittisk høyskole hvor han studerte filosofi, psykologi og teologi. Han underviste i litteratur og psykologi i Chile og Argentina før han ble ordinert til prest i 1969, og ble ansvarlig for opplæringen av nye prester og professor i teologi ved det jesuittiske universitetet i Buenos Aires.

Fra 1973 til 1979 var Bergoglio leder for jesuittordenen i Argentina, noe som sammenfalt med at militærjuntaen kom til makten i landet (1976–1983). Juntaen førte en kompromissløs kamp mot politiske motstandere og sto bak flere bortføringer, drap og tortur av politiske fanger. Den katolske kirken var både en direkte og indirekte støttespiller for militærdiktaturet. I likhet med de fleste andre katolske kirkeledere førte Bergoglio en samarbeidspolitikk med det politiske regimet. Dette var omstridt, og Bergoglio møtte sterk kritikk fra opposisjonelle innenfor jesuittordenen.

I 1990 ble en av Bergoglios kritikere leder for jesuittordenen, og Bergoglio ble sendt til en fjerntliggende landsby. Etter to år ble han imidlertid utnevnt til biskop av Buenos Aires av den konservative erkebiskopen Antonio Quarracino. Som motto for sin bispegjerning valgte Bergoglio ordene «miserando atque eligendo» (av nåde kalte han ham til seg), et sitat fra Beda Venerabilis' preken på helgenen Matteus' festdag. Matteus var skatteoppkrever, og assosiert med et syndig liv. I prekenen vektlegges at Jesus ikke gjør forskjell på folk, og kaller Matteus til seg.

Som biskop engasjerte Bergoglio seg for de fattige, men uttalte seg aldri kritisk om erkebiskopen, som blant annet var kjent for en ekstravagant livsstil og vennskap med det korrupte regimets president Carlos Menem. Bergoglio startet flere sosiale hjelpetiltak i sitt bispedømme og styrket kirkens suppekjøkken, sykehus og skoler, og fikk et ry som en mann med ekte engasjement for de fattige. I 1998 overtok Bergoglio embete som erkebiskop av Buenos Aires, og ble en tydelig kritiker av president Menem, særlig av hans hensynsløse neo-liberale økonomiske politikk. I 2003 overtok peronistene Nestór og Kritina Kirchner presidentembetet, først ektemannen, og fra 2007 Kristina, men Bergoglio fortsatte sin kritikk av argentinsk politikk med utgangspunkt i kirkelige verdier om medmenneskelighet og likeverd. I 2010 toppet det seg i forbindelse med Kirchners lov om likekjønnet ekteskap, som Bergoglio var sterkt imot. Kirchners gjenåpnet rettssakene mot militærdiktaturet, og samme høst ble Bergoglio innkalt i forbindelse med en rettssak om jesuittiske prester som forsvant under militærdiktaturet, men retten fant ingen bevis mot ham.

Som erkebiskop fortsatte Bergoglio sitt sterke engasjement for fattigdomsproblematikken og i sitt religiøse budskap la han vekt på tilgivelse og nåde. I 2001 ble han utnevnt til kardinal av pave Johannes Paul 2.

Som pave ble Frans oppfattet som inspirert av sin navnebror Frans av Assisi, kjent for sin kjærlighet til dyr og natur og sin sterke kritikk av rikdom og materialisme. Han beholdt det samme mottoet om nåde som han hadde valgt seg som biskop. Hans fokus på fattigdom og lidelse i verden var inspirert av hans forståelse av alle menneskers syndighet og behov for nåde. Pave Frans knyttet an til disse verdiene da han valgte å bo i en leilighet fremfor i de overdådige pavelige gemakker og foretrakk å kjøre i en liten Fiat fremfor store limousiner, noe som styrket inntrykket av en pave som ønsket å stå nærmere vanlige folk. Innad i kirken var begeistringen blandet, og konservative grupper var bekymret for at Frans skulle åpne opp for radikale teologiske forandringer.

Selv om Frans stod for en mer reformvennlig posisjon enn sine forgjengere, fulgte han dem i kontroversielle verdispørsmål som skilsmisse, homofili, abort og kirkens forbud mot prevensjon. Utgangspunktet var den grunnleggende troen på et hierarkisk forhold mellom mann og kvinne. Også pave Frans så på ekteskapet mellom mann og kvinne som samfunnets byggesten. I et rådgivende bispemøte (bispesynode) om familien i 2015 foreslo pave Frans imidlertid å forenkle prosessen med annullering av katolske ekteskap og dermed gi en viss aksept for skilsmisse i Den katolske kirken. Dette forslaget ble avvist av bispemøtet.

Frans inntok et tydelig standpunkt i miljøspørsmål, og støttet vitenskapsbasert økologisk kunnskap. Hans pavelige rundskriv (encyklika) om miljøvern, Laudato Si, (Deg være ære), utkom 18. juni 2015, forutfor FNs klimakonferanse i Paris. Rundskrivet tar utgangspunkt i Frans av Assisis hyllest til jorden som vårt felles hjem og kritiserer all hensynsløs utnyttelse av verdens naturressurser. Det ble publisert noen måneder før det viktige klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 og anses som en viktig støtte til de internasjonale politiske bestrebelsene for å komme frem til bindende klimaavtaler.

Pave Frans fortsatte sitt engasjement for sosial rettferdighet, og besøkte flyktningmottak på den italienske øya Lampedusa på sin første reise som pave. Han kritiserte Donald Trump for bygging av muren mot Mexico, og minnet om at kristne skal bygge broer, ikke murer mellom mennesker. Disse idealene formulerte han skriftlig i ensyclikaen Fratelli Tutti (Vi er alle brødre) fra 2020. Hans teologiske grunnsyn var bygget på medlidenhet og nåde og en sterk tro på pavens rolle som veiviser og medmenneske, noe som blant fremkommer av hans daglige telefon til den lille katolske menigheten i Gaza fra 9. oktober 2023 til dagen før han døde.

Pave Frans var på mange måter mer populær utenfor enn innenfor Den katolske kirken, og hadde kanskje større appell hos legfolk enn hos geistlige. Frans ble valgt fordi kardinalene ønsket å reformere Vatikanets administrasjon og ledelse (kurien), men fikk gjort lite. I pressedekningen etter pave Frans sin død fremstår han som et sterkt symbol for et positive budskap om medmenneskelighet og varme.

• pave
• Den katolske kirke