pelargonsyre

Det som oftest anvendes, er basert på ammoniumsalt av pelargonsyren, ofte tilsatt hjelpestoffer som skal øke effekten av middelet. Flere preparater omsettes, først og fremst som ugressmidler for hobbybruk. Preparatene er ment å erstatte glyfosat, et middel som mange ønsker å fase ut, særlig fra hobbymarkedet. Midler basert på pelargonsyre markedsføres også for profesjonell bruk. Disse krever plantevernsertifikat for å anskaffe og bruke, og kan inneholde andre kjemiske innholdsstoff i tillegg til pelargonsyre, eller at den kjemiske formen er endret. Derfor er det viktig å lese etiketten nøye før bruk. Mattilsynet har til enhver tid oversikt over hvilke midler som er tillatte i Norge og til hvilke formål.

Virkningsmekanismen til salter av pelargonsyre er gjennom å svekke plantenes kutikula, som igjen gjør at plantesaften lekker ut og plantene dør. Pelargonsyre virker kun der den treffer (kontaktvirkning) og transporteres ikke rundt i plantene. Dette betyr at effekten kan være begrenset mot flerårige ugressarter, som gjerne vil komme opp igjen fra sine vekstpunkt nede i jorda. Pelargonsyre har effekt mot moser og lav.

Videre er pelargonsyre ikke-selektiv, noe som betyr at middelet ikke må brukes på planter en ønsker å beholde. Salter av pelargonsyre er godkjent som aktivt stoff i ugressmidler for hobbymarkedet i Norge. Slike midler er merket med faresymbol og at de er sterkt irriterende ved nærkontakt med øynene. Pelargonsyre brytes lett ned i naturen og miljørisikoen anses derfor å være begrenset.

• plantevernmidler
• ugress