pyretroider

Pyretroidene brytes relativt raskt ned i naturen. De ble derfor betraktet som mindre problematiske enn organiske fosforforbindelser og karbamater. Midlene er generelt sett lite akutt giftige for pattedyr og mennesker. Likevel har det vist seg at noen av pyretroidene er forbundet med økt risiko for kroniske sykdommer etter langvarig bruk. Noen av pyretroidene er også forbundet med PFAS-forurensning av jord og vannressurser. Flere av pyretriodene som tidligere var godkjente har mistet sin godkjenning.

Pyretroidene har en virkningstid på 7–21 dager etter sprøying om de brukes som på planter. De har hurtig kontakt- og magevirkning mot insekter, men ingen gassvirkning. Virkningen er spesielt god mot store sommerfugllarver (som jordfly og kålfly), men også mot mellus, sugere, bladlus, teger og trips.

Pyretroidene virker over lenger tid enn pyretriner som brytes raskt ned av sollys. Behandlingsfrist, det vil si minste tillatte tid fra sprøyting til høsting, er 14 dager for de fleste kulturer, men for noen er fristen lengre.

Resistens mot pyretroider er vanlig etter langvarig eller frekvent bruk. Resistens medfører at middelet ikke lenger har effekt, og for å unngå dette bør bruken begrenses eller kombineres med andre midler enn pyretroider.

Pyretroidene er lite skånsomme ovenfor nytteinsekter som snylteveps og marihøner. De er derfor lite egnet å bruke i integrert bekjempelse og er for eksempel ikke tillatt brukt i frukthager i Norge. Midlene kan også skade bier og andre pollinerende insekter, men nattsprøyting reduserer skadene. Ved feilaktig og overdreven bruk oppstår lett resistens, så de anbefales brukt i veksling med andre midler.

Eksempel på pyretroider som er godkjente som plantevernmidler i Norge er deltametrin og tau-fluvalinate. Mange pyretroider som tidligere var godkjent i Norge har mistet sin godkjenning. Eksempel på dette er alfacypermetrin, esfenvalerat, fenpropatrin og lambdacyhalotrin.

• insektmidler
• pyretriner

• Oversikt over godkjente plantevernmidler i Norge (Mattilsynet)