rødalger

Rødalgenes farge bestemmes av det røde fargestoffet fykoerytrin, som forekommer sammen med det blå fargestoffet fykocyanin, i tillegg til klorofyll og karotenoider. Pigmentsammensetningen, og dermed fargen, kan variere med voksestedet og fra art til art. Våre vanligste rødalger i ferskvann, Batrachospermum og Lemanea, har en blågrønn farge, mens marine rødalger fra stort dyp ofte er sterkt rødlilla.

Rødalger har mange små skive- til diskformede kloroplaster med klorofyll a og fykobiliproteiner (fykoerythrin) organisert i fykobilisomer på atskilte tylakoidmembraner. Kloroplasten har ikke granastabler. Rødalgene lager en spesiell type stivelse i kloroplastene, floridestivelse.

Rødalgene står systematisk isolert innen algene og skilles blant annet fra andre alger ved at flagellerte celler aldri forekommer, verken hos sporer eller gameter. Den kjønnete formeringen skjer ved en spesialisert form for oogami, og mange arter gjennomløper en komplisert livssyklus som består av flere ulike stadier. Noen rødalger er av økonomisk betydning som menneskeføde (se Porphyra) og som råstoff for fremstilling av karragenan og agar.

Systematisk deles rødalgene i de to klassene Bangiophyceae og Florideophyceae.

• alger