Særavtale, lokal eller sentral tariffavtale som omfatter ett eller flere spørsmål som gjenstår etter at partene har inngått en mer omfattende tariffavtale, eller som er inngått i henhold til en tariffavtale.
Spørsmålet om hva som skal reguleres ved særavtale og hva som skal reguleres av den mer omfattende tariffavtale, er i seg selv et forhandlingsspørsmål ved inngåelse av den mer omfattende tariffavtalen.
I statlig og kommunal sektor er det vanlig med både sentrale og lokale særavtaler. I privat sektor er sentrale særavtaler mindre vanlig.
En sentral særavtale kan gjelde hele statlig eller kommunal sektor. Da kalles den sentral generell særavtale, ofte forkortet SGS. Den kan også gjelde bare ett eller noen få fagforbund. Da kalles den sentral forbundsvis særavtale, ofte forkortet SFS. Reiseregulativet er et eksempel på en SGS.
En lokal særavtale er oftest inngått mellom en enkelt arbeidsgiver og den lokale fagforening og gir ofte nærmere bestemmelser om for eksempel generelle lokale lønnstillegg innen de rammer hovedtariffavtalen i det offentlige eller overenskomsten i det private trekker opp.
For statsansatte er ordningen med særavtale og hovedtariffavtale hjemlet i tjenestetvistloven § 11, hvor særavtale defineres som en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av en hovedtariffavtale.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.