sosial bevegelse

Eksempler på bevegelser som har ledet til regimeendring er Indias uavhengighetsbevegelse, anti-apartheid bevegelsen i Sør-Afrika og bevegelsen som ledet til kommunismens fall og etableringen av nye demokratiske regimer i Øst-Europa, de såkalte fargerevolusjonene.

Denne typen bevegelser kan ta form enten som revolusjonære bevegelser som ønsker å erstatte det eksisterende samfunnssystemet med et annet, reformbevegelser som søker å endre spesifikke aspekter ved samfunnet uten en fullstendig omveltning, uavhengighetsbevegelser som har som mål å oppnå uavhengighet fra en annen makt, eller motstandsbevegelser som kjemper mot endringer som er påtvunget dem.

For andre bevegelser handler det i større grad om å kjempe for utvidelse av de demokratiske rettighetene til nye grupper i samfunnet. Et eksempel på slike bevegelser er arbeiderbevegelsen som kjempet for bedring av arbeidernes arbeidsforhold og rettigheter og for at stemmerett ikke skulle være knyttet til krav som var forbundet med klasse og velstand. Andre eksempler er kvinnestemmerettsbevegelsen som arbeidet for stemmerett og likestilling for kvinner, og borgerrettsbevegelsen som arbeidet for like rettigheter for alle, uavhengig av rase og etnisitet.

Historisk har slike bevegelser hatt en betydelig innflytelse på lovgivning, politikk og samfunnsnormer.

Demokrati handler ikke bare om rettigheter, men også om hvilke saker som står på den politiske agendaen. Sosiale bevegelser kjemper derfor ofte for å få utvidet det demokratiske saksfeltet. Et tydelig eksempel på dette er fremveksten av det som har blitt kalt «nye sosiale bevegelser» fra siste halvdel av 1960-tallet.

De nye sosiale bevegelsene brakte med seg nye ideer om hva som burde inn på den politiske dagsordenen. Dette gjaldt slike ting som miljøvern, kvinnesak, fred og kamp for homofiles rettigheter. Disse bevegelsene hadde dermed utspring i en helt annen type opprør og en helt annen type spørsmål enn det de gamle bevegelsene hadde. Det handlet nå i større grad om å utvide demokratiet og sakene som var inkludert i politikken.

Global rettferdighet-bevegelsen daterer mange tilbake til det som har blitt kalt «The Battle of Seattle», som refererer til omfattende aksjoner rettet mot Verdens handelsorganisasjon (WTO) sitt møte i Seattle i 1999. Disse aksjonene mobiliserte svært ulike organisasjoner og grupperinger – fagorganiserte, studenter, miljøvernere, religiøse grupper, anarkister, nabolag, arbeidsplasser, kirkesamfunn og skoler – med utgangspunkt i et felles krav om økonomisk rettferdighet.

Global rettferdighet-bevegelsen fikk en viktig oppfølger i Occupy Wall Street-bevegelsen, som startet i New York høsten 2011 som en demonstrasjon mot sosial og økonomisk ulikhet og som deretter spredte seg til en rekke land. Selv om de har ulikt fokus, var Occupy Wall Street også en inspirasjonskilde for De gule vestene i Frankrike, en bevegelse som i utgangspunktet startet som en protest mot økte drivstoffavgifter.

Klimabevegelsen fremsto lenge som forholdsvis fragmentert, men særlig med Greta Thunberg og Fridays for Future endret dette seg. Med klimastreikene og de mange demonstrasjonene som ble gjennomført med utspring i disse, fikk man omfattende mobilisering og en langt mer enhetlig og tydelig bevegelse.

Black lives matter-bevegelsen er en bevegelse som arbeider mot rasisme og diskriminering av fargede. Bevegelsen hadde sitt utspring i USA, hvor flere tilfeller der uskyldige svarte ble drept av amerikansk politi ledet til en bølge av aksjoner og omfattende demonstrasjoner. Disse spredte seg også til en rekke andre land.

I kontrast til Black lives matter-bevegelsen har man også de seinere år opplevd en betydelig mobilisering mange steder mot innvandring og etnisk mangfold. Det er ikke uvanlig at mobilisering i en sak fører til slik motmobilisering.

LHBTQ+-bevegelsen er en rettighetsbevegelse med utgangspunkt i kampen for homofiles rettigheter, og som kjemper for rettigheter knyttet til seksuell identitet mer generelt, i senere tid særlig knyttet til transkjønnedes rettigheter.

#Metoo-bevegelsen er en forlengelse av kvinnebevegelsen, og som spesielt var rettet mot seksuell og annen trakassering av og overgrep mot kvinner. Gjennom bruk av emneknaggen #Metoo fikk man en tydelig demonstrasjon av omfanget av slik trakassering, og det bidro til økt oppmerksomhet og bevissthet om problemet.