sosial ulikhet (sosial lagdeling)

I Europa var det tradisjonelle standssamfunnet også preget av at de fleste forble i sin stand så lenge de levde, men det fantes likevel visse muligheter for mobilitet på tvers av standsgrensene.

I England og Frankrike regnet man lenge med tre stender: adel, geistlighet og tredjestand. I Norden var det mer vanlig å regne med fire: adel, geistlighet, borgere og bønder.

Denne inndelingen gikk i de fleste europeiske land i oppløsning på 1800-tallet, parallelt med en utvikling preget av politisk demokrati og av en økonomisk arbeidsdeling som førte til at bestemte kvalifikasjoner ble mer etterspurt enn en bestemt familiebakgrunn.

En kapitalistisk styrt industrialisering gav imidlertid grunnlag for en ny form for ulikhet, kjent som klassesamfunnet.

Ut fra marxistisk teori ville klassesamfunnet bli dominert av en storborgerlig kapitalistklasse som eide produksjonsmidlene og leide arbeidskraft. Under seg ville denne klassen ha småborgere, som eide egne produksjonsmidler uten å ha leid arbeidskraft, og proletarer, som måtte selge sin arbeidskraft til et produksjonssystem de ikke hadde kontroll over.

Karl Marx forutså at klassesamfunnet bare kunne overvinnes ved at proletariatet organiserte seg til klassekamp mot kapitalistklassen, som den ikke hadde felles interesser med.

Kjennetegnene på det klassiske klassesamfunnet er i dag enten fjernet eller sterkt modifisert.

Denne avviklingen kan dels forklares med politiske tiltak for å hindre motsetningene fra å tilspisse seg. Mye av utviklingen kan tilskrives en sosialdemokratisk preget politikk for å fremme sosial likhet gjennom en aktiv overordnet styring av det økonomiske liv, og dessuten med lønnspolitikk og forskjellige velferdstiltak for å motvirke sosial ulikhet.

En del av utviklingen må like fullt forklares ut fra den indre dynamikken i et spesialisert yrkesliv som krever en arbeidsstokk med høy utdanning og lett adgang til sosial mobilitet.

Men selv om moderne samfunn ikke kan beskrives ut fra kjennetegnene på et klassesamfunn, vil sosiologer likevel hevde at vi kan finne flere varianter av sosial ulikhet.

I våre dager er det vanlig å operere med ulikhet som et mål sammensatt av flere dimensjoner. Ofte snakkes det om sosioøkonomisk status, et samlemål for utdanning, inntekt og yrker.

I motsetning til klasseteoriene, som deler samfunnet inn etter visse klasser, vil teoriene for sosio-økonomisk status være basert på et kontinuerlig mål som kan inndeles etter flere mulige kriterier.

I senere tid har det også vært en del studier av såkalt kulturell kapital som et element i lagdelingssystemene. De som kan oppvise overlegenhet i etterspurte kunnskaper eller i kjennskap til kulturelle koder, kommer ofte inn i sosiale nettverk som kan gi innehaveren ekstra prestisje og/eller makt.

Mye taler for at en samfunnsutvikling fra en yrkesstruktur preget av industri til en struktur preget av informasjonsyrker vil føre med seg endringer i kriteriene for sosial ulikhet.

• økonomisk ulikhet
• inntektsfordeling