studielån

Det er en rekke regler for hvem som kan få studielån, og for varighet og størrelse på lånet.

For studieåret 2024/2025 får en fulltidsstudent låne opptil 137 907 kroner i såkalt basislån, som skal dekke bo- og levekostnader for låntaker. I tillegg kan en få ytterligere studielån til betaling av skolepenger i Norge eller utlandet. Studenter som studerer i utlandet, kan også få støtte til dekning av reiseutgifter. Elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogrammer, kan få utstyrsstipend.

Fra og med studieåret 2023/2024 ble stipend til å dekke skolepenger redusert for studenter utenfor Norden. For studieåret 2023/2024 blir 40 prosent av 77 820 kroner gitt som stipend, og resten som lån. Tidligere har stipendandelen vært 50 prosent for bachelorutdanninger og 70 prosent for master- og Ph.D-utdanninger.

For studieåret 2022/2023 ble det innført et rekrutteringsstipend for studenter som tar hele eller deler av utdannelsen i Brasil, India, Japan, Kina, Sør-Afrika eller Sør-Korea. Stipendet gis i tillegg til basislån og reisestøtte. Fra høsten 2024 var rekrutteringsstipendet på 4277 kroner i måneden, og en kan få stipendet for inntil ti måneder. Stipendet ble innført for å gi et insentiv til at flere skal velge å studere i disse landene, siden de er viktige samarbeidsland for Norge. Stipendet er ikke behovsprøvd.

I studieåret 2023/2024 fikk 258 898 studenter basislån, og 228 773 studenter fikk stipend. Lån og stipend utgjorde 39,740 milliarder kroner, og av dette var 33,563 milliarder kroner lån.

Dersom låntaker oppfyller visse vilkår, kan opptil 40 prosent av basislånet omgjøres til stipend.

Dersom låntaker ikke bor sammen med foreldrene sine under utdanningen («borteboer»), har inntekt og formue under fastsatte grenser og fullfører utdanningen lånet ble gitt til, vil 25 prosent av basislånet automatisk bli omgjort til stipend. Dette kalles omgjøringslån. Beslutning om omgjøring tas når opplysninger om inntekt og formue for de aktuelle årene frigis av Skatteetaten (som regel året etter støtten ble gitt).

Dersom låntakeren i tillegg fullfører en grad, omgjøres ytterligere 15 prosent av basisstøtten til stipend. Dette kalles gradsomgjøringslån. Ordningen med gradsomgjøringslån ble innført fra og med undervisningsåret 2019/2020 for å gi studenter et sterkere insentiv til å fullføre en gradsutdanning. Omtrent 5,3 milliarder kroner av studielånene ble omgjort til stipend i studieåret 2022/2023.

I 2024 er grensene for å unngå reduksjon i basislånet 214 213 kroner for inntekt dersom en får støtte i mer enn sju måneder og 535 532 kroner dersom en får støtte i mindre enn sju måneder. Grensen for formue er 487 340 kroner for enslige eller samboere uten felles barn, mens den er 935 978 for gifte eller samboere med felles barn. En kan også få reduksjon i basislånet dersom en mottar trygd over 114 617 kroner per år eller 321 318 dersom studiestøtten gis for sju måneder eller mindre. Reduksjonen i basislånet vil avhenge av hvor mye en tjener eller eier ut over de fastsatte grensene.

Skattepliktig arbeidsinntekt, feriepenger, kapitalinntekter og trygde- og pensjonsytelser blir regnet som inntekt.

Det påløper ikke rente på lånet i den perioden låntaker er fulltidsstudent og mottar støtte fra Lånekassen. Dersom en låntaker er heltidsstudent på en støtteverdig utdanning, men ikke mottar lån eller stipend fra Lånekassen, kan låntaker ha rett til å få slettet rentene som har påløpt i utdanningsperioden.

Renten på studielånene fastsettes seks ganger årlig. Renten er markedsstyrt og er basert på beregninger fra Finanstilsynet. Renten settes 0,15 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de fem billigste boliglånene i markedet. En kan velge mellom flytende eller fast rente med tre, fem eller ti års bindingstid på studielånet.

I tillegg til den relativt lave renten har studielån andre gunstige vilkår:

• Studielån er et usikret lån. De betyr at en ikke trenger å pantsette eiendeler for å få innvilget lånet eller få noen andre til å garantere for lånet.
• En har mulighet for å få betalingsutsettelse inntil 36 ganger ved betalingsproblemer uten at bestemte vilkår må være oppfylt.
• Dersom en har hatt lav inntekt i en periode på grunn av ulike situasjoner som for eksempel arbeidsledighet, sykemelding eller førstegangstjeneste, kan en ha rett til at rentene blir slettet.
• Dersom låntaker blir varig ufør, kan hele eller deler av gjelden bli slettet.
• Dersom låntaker dør, vil studielånet bli slettet.

Muligheten til å omgjøre lån til stipend brukes i noen tilfeller for å øke rekrutteringen innen noen utdanninger eller for å styrke tilgangen på kvalifisert arbeidskraft i utvalgte regioner.

For eksempel kan grunnskolelærer- eller lektorutdanningsstudenter som begynte utdanningen fra og med studieåret 2017/2018, få slettet deler av studielånet dersom de fullfører utdanningen på normert tid og jobber som lærer i minst tre av de første seks årene etter studiene. De som fullfører grunnskolelærer- eller lektorutdanning og i tillegg jobber som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark, kan få slettet ytterligere deler av lånet. For denne gruppen gjelder ikke kravet om å fullføre studiene på normert tid.

Tilsvarende ordninger gjelder for leger som arbeider i utvalgte kommuner, eller for ferdigutdannede som jobber i Finnmark og Nord-Troms.

Høsten 2024 foreslo regjeringen en ny ordning for å bidra til å redusere kompetansemangelen i distriktskommuner og i Nord-Norge. Forslaget går ut på at de som er folkeregistrerte i en av de 189 kommunene på Statistisk sentralbyrås sentralitetsnivå 5 og 6 og er yrkesaktive, får slettet 25 000 kroner per år av studielånet. Studielånet vil reduseres med 25 000 kroner hvert år helt til gjelden er nedbetalt, uavhengig av når lånet ble tatt opp. For de som bor i en av de 25 kommunene i Finnmark og Nord-Troms, er det foreslått å øke beløpet som slettes fra 30 000 til 60 000 kroner per år. Dersom forslaget blir vedtatt, starter opptjeningsperioden for botid 1. januar 2025.

Dersom låntaker misligholder studielånet, blir lånet midlertidig overført til Statens innkrevingssentral. Det vil da påløpe 8,5 prosent forsinkelsesrente på hele studielånet inntil de forfalte terminbeløpene har blitt betalt. Dersom misligholdte terminbeløp betales, vil lånet tilbakeføres til Lånekassen til opprinnelige vilkår.

Dersom det misligholdte beløpet ikke betales, og låntaker ikke inngår en frivillig betalingsavtale med Statens innkrevingssentral, vil det bli holdt utleggsforretning, og innkrevingssentralen kan ta pant i eiendeler eller få en ordning med trekk i lønn. Pantet vil bli beholdt til lånet er nedbetalt.

Dersom låntaker har misligholdt studielånet i mer enn tre år, vil lånet bli permanent overført til Statens innkrevingssentral. Låntaker vil da miste alle rettigheter i Lånekassen, for eksempel rett til videre lån eller stipend i forbindelse med studier, frem til lånet er oppgjort.

I 2023 fikk 22 362 kunder studielånet sagt opp og overført til Statens innkrevingssentral. Det utgjorde omtrent 2,8 prosent av alle som hadde studielån. I 2023 var andelen purringer på 3,2 prosent.

Dersom en person har misligholdt tidligere studielån, kan dette føre til avslag på nye søknader om studielån.

• Statens lånekasse for utdanning
• Skole og utdanning i Norge
• tvangsfullbyrdelse

• Forskrift om utdanningsstøtte
• Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte i Lovdata
• Statens innkrevingssentral
• Statens lånekasse for utdanning
• Statistikk fra lånekassen i 2018
• StudentTorget.no: Studielån
• Utdanningsstøtteloven