teknisk standard – Store norske leksikon

En teknisk standard er en etablert norm eller krav til hvordan et produkt bør utarbeides og produseres, eller hvordan en tjeneste eller arbeidsprosess bør utføres. Vanligvis er standarden i form av et formelt dokument som for eksempel fastsetter dimensjoner, materialer, kvaliteter, prøvingsmetoder, funksjons- og sikkerhetskrav, systemer, prosesser og terminologi.

Faktaboks

Uttale: standard
Etymologi: fra gammelfransk estandard ‘rettesnor, fane’

I den norske utgaven av ISO/IEC Guide 2:2004, «Standardisering og beslektede aktiviteter – generelle termer» (NS-EN 45020:2006), defineres 'standard' slik:

«Dokument til felles og gjentatt bruk, fremkommet ved konsensus og vedtatt av et anerkjent organ som gir regler, retningslinjer eller kjennetegn for aktiviteter eller resultatene av dem for å oppnå optimal orden i en gitt sammenheng».

Felles nasjonale og internasjonale standarder er viktige for å gjøre handel og teknisk samarbeid enklere. Standarder legges ofte til grunn for offentlige forskrifter (som for eksempel byggeforskrifter). Standarder er basert på anerkjente resultater fra vitenskap, teknologi og erfaring. De er nedfelt i dokumenter som er godkjente av et anerkjent standardiseringsorgan.

Standardiseringsorgan

Standarder blir ofte utviklet frivillig gjennom ikke-statlige organisasjoner, men blir gjort obligatoriske hvis de blir godkjent av en regjering eller gjennom kontrakter som inngås mellom selskaper.

Det finnes regionale, nasjonale og internasjonale standardiseringsorganer. Nasjonale organer i mer enn 160 land er tilsluttet den internasjonale standardiseringsorganisasjon ISO. EUs offisielle standardiseringsorganisasjon heter CEN (Comité Européen de Normalisation). I Norge blir Norske Standard (forkortet NS) utgitt av organisasjonen Standard Norge.

Det finnes også bransjespesifikke organer. For eksempel utarbeider IEC (International Electrotechnical Commission) internasjonale elektrotekniske standarder og ETSI (European Telecommunications Standards Institute) standarder for telekommunikasjonssystemer i Europa. I Norge har NEK (Norsk Elektroteknisk Komité) ansvar for standardisering på det elektrotekniske området.

Typer av standard

Det finnes en standard for de fleste formål. Ved siden av de standardene som er autorisert gjennom et formelt vedtak, er det etablert standarder i kraft av å være i utstrakt bruk og dermed har blitt generelt akseptert. Disse kalles ofte for de facto-standard.

Noen eksempler på ulike typer standard er nevnt nedenfor:

Spesifikasjonsstandard – et eksplisitt sett med krav til en vare, komponent, system eller tjeneste. Kravene kan gjelde valg av materiale, ytelse og funksjonalitet.
Standard testmetode – en spesifikasjon av hvilken prosedyre som skal følges for å produsere et spesifisert testresultat.
Standard praksis – et sett med instruksjoner for å utføre en bestemt arbeidsoppgave eller operasjon.
Standardisert terminologi – et sett med termer som hver er knyttet til et begrep. Hvert begrep er gitt en standardisert definisjon.
Standardiserte enheter – fysiske målenheter som i utstrakt grad aksepteres som mål på fysiske størrelser. SI-systemet er et eksempel på et sett standardiserte enheter.

Les mer i Store norske leksikon

standardisering
Norsk Standard
Standard Norge (organisasjon som utgir norske standarder)

Eksterne lenker

standard.no: NS-EN 45020:2006 Standardisering og beslektede aktiviteter – generelle termer

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Standardisering

Knut Hofstad