vanlig fritflue

Vanlig fritflue er mellom 2 og 3 millimeter lang, glinsende svart med svarte ben, gule føtter og røde øyne. I pannen mellom øynene finnes en tydelig svart trekant.

Larven er gulhvit og blir opp til 4 millimeter lang. Den er fotløs, men med to vortelignende utvekster bak. Disse utvekstene er også synlige på den 2–3 millimeter lange, ovale, brune tønnepuppen.

Fritflue lever på korn og andre ulike arter gress. Av korn er den vanligst på havre, dernest rug, hvete og bygg. For de andre gressartene er det vanligst å finne den på raigress, rødsvingel og engrapp. Fritfluen har vanligvis tre generasjoner i året, i høyereliggende strøk har den en til to.

På unge planter gnager vårgenerasjonen av larver av hjerteskuddet, som så gulner. Eldre planter skyter nye sideskudd. Stråene blir svake og ujevnt utviklet, og planten blir lav og tuet.

Larvene av sommergenerasjonen ernærer seg på selve kornene i akset, som gir hvitaks i deler av toppen på havre.

Høstgenerasjonens larver overvintrer i gress eller korn som såes om høsten.

Arten er utbredt over hele landet og kan periodisk gjøre skade, særlig på Østlandet. Fritflue gjorde mer skade i korn tidligere, men i dag kan angrepet langt på vei unngås ved tidlig såing.

• sivfluer
• gressfluer
• byggflue
• stråfluer

• Plantevernleksikonet: fritflue