veggedyr

Det er en utbredt teori at veggedyret levde side om side med både steinaldermennesker og flaggermus i huler, og at veggedyret senere fulgte med mennesker når disse etablerte seg i hytter og hus. Veggedyret er dokumentert så langt tilbake som til gammelegyptisk tid (3500 år fvt.). Senere er veggedyret spredt til alle kontinenter og alle deler av kloden foruten Antarktis.

I Europa var forekomsten av veggedyr trolig på høyden fra omkring 1850 til mellomkrigstiden. Noe av forklaringen til dette kan være at man da i større grad fikk bedre isolerte boliger og varmekilder, samtidig som det var trangboddhet og dårlig hygiene. I Stockholm var omkring en tredjedel av alle boligene infisert med veggedyr, og nesten halvparten av alle bilene.

Etter andre verdenskrig ble levekårene bedre, samtidig som man fikk nye og mer effektive insektgifter (blant annet DDT). Dette medførte at veggedyret nærmest ble utryddet over store deler av verden.

Fra 1990-tallet har derimot veggedyret igjen økt i utbredelse, og blitt et alvorlig helseproblem mange steder i verden. Dette skyldes sannsynligvis økt reisevirksomhet og at veggedyr i stor grad har utviklet resistens mot insektmidler.

I 2007 bekjempet norske skadedyrfirmaer cirka 400 tilfeller og i 2016 over 3000.

Veggedyret skiller seg fra andre teger ved at vingene er redusert til et par små skjell. Kroppsformen er oval og sterkt flattrykt. Voksne dyr blir omtrent 4–5 millimeter lange og rundt tre millimeter brede. Fargen er gulbrun eller rødbrun, men de blir mørkere når de har suget blod. Eggene er cirka én millimeter lange og gulhvite og hunnene legger normalt rundt 10 egg per dag, totalt omkring 300 egg. Ved 14–18 °C tar det om lag 20 dager før første nymfestadium klekkes. Nymfene er én millimeter eller lengre, og gule til gulbrune av farge, og de går gjennom fem hudskifter (nymfestadier) før de blir voksne. Hvert stadium må suge blod.

Formering og utvikling er sterkt avhengig av temperatur og næringstilgang. Ved temperaturer under 13–15 °C kan ikke veggedyret gjennomføre livssyklus, selv om enkeltindivider kan tåle temperaturer ned mot -15 °C i en kortere periode. Det blir inaktivt ved 9 °C, og ved temperaturer rundt 0–5 °C vil det ikke klare en vinter i et uoppvarmet hus. Veggedyrets utviklingstid fra egg til voksen ved vanlig romtemperatur er cirka to måneder. Veggedyr som er 2–3 år gamle kan legge levedyktige egg.

Veggedyr har en sugesnabel som ligger i hvile under buken, men som rettes frem når de stikker og suger blod. I likhet med de fleste teger utskiller veggedyr en sterk, karakteristisk lukt.

Veggedyrene sitter gjemt om dagen, ofte flere sammen, og kommer frem om kvelden og natten for å suge blod. De suger hovedsakelig blod av mennesker, men kan også suge blod av husdyr som høner, hunder og katter. De biter som oftest på steder som ikke er dekket av klær, som hender, armer og hals. Et voksent veggedyr bruker rundt 10 minutter på å bli mett. Bakkroppen svulmer opp når veggedyret suger i seg blod.

Veggedyret kan innta 4–5 ganger sin egen kroppsvekt i blod. Etter måltidet kravler det tilbake til gjemmestedet sitt, hvor det blir værende i en uke mens fordøyelse, hudskifte, formering og egglegging foregår. Normalt vil de ta til seg føde en gang per uke avhengig av tilgang og temperatur, og det kan sulte i et par måneder ved vanlig temperatur og i ett år ved 13 °C.

For å søke etter verter, og for å finne tilbake til tilholdsstedet, benytter veggedyrene en rekke kjemiske forbindelser (blant annet feromoner og karbondioksid) og varme.

Hovedtilholdsstedet for veggedyr er senger, men de kan også gjemme seg i sprekker i vegger og tapeter, bak skap og bilder og i hjørner under lister. Normalt finnes de ikke lengre enn tre meter unna en seng. På tilholdsstedene finnes tomme huder (exuvium), eggeskall og karakteristiske svarte, litt opphøyde ekskrementflekker. I senger kan veggedyrene finnes i sprekker både i treverk og madrass, og mellom disse. I Norge er campinghytter spesielt utsatt, og det er her omtrent halvparten av de registrerte forekomstene er funnet.

Menneskers følsomhet for veggedyrbitt varierer mye. Noen får kraftige, kløende merker, mens andre ikke får reaksjoner. I alvorlige tilfeller kan det oppstå blemmer, samt feber, pustebesvær, kvalme og anafylaksi. Symptomer kan oppstå umiddelbart eller etter flere dager. Symptomer på huden oppstår gjerne på steder som er eksponerte om natten; ansiktet, halsen, armer og hender. Man merker ikke bittet, siden spyttet til veggedyret inneholder bedøvelsesmiddel og antikoagulerende middel. Forekomsten av veggedyr kan gi alvorlige psykologiske plager som søvnløshet, depresjoner, angst (for eksempel Ekboms syndrom). Veggedyr overfører normalt ikke sykdommer til mennesker.

Veggedyr er krevende å bekjempe fordi de i stor grad er resistente mot sprøytemidler. Behandling med kulde eller varme brukes mye. Man kan også benytte kiselholdig pulver som skraper opp vokslaget på huden til veggedyrene slik at de tørker ut. Sykdomsfremkallende sopp er en lovende fremtidig behandling, men er på forsøksstadiet.

Ved bekjempelse av veggedyr er det viktig at alle sprekker, også listverk opp mot taket, blir behandlet. Veggedyrene kan trekke seg inn i panel der sprøytemidler og andre midler ikke kommer til, og der kan voksne dyr overleve i flere måneder.

Utsettes dyret for –18 °C, vil alle stadier dø i løpet av en time. Veggedyret tåler heller ikke høye temperaturer, og alle stadier drepes ved 50 °C i et par timer. Klær kan behandles ved vasking på 60 °C eller ved tørketrommel på over 40 °C i en halv time.

Funn av veggedyr var tidligere melde- og behandlingspliktig, regulert av «veggedyrloven» (kongelig resolusjon av 13. november 1936). Det er i dag ikke meldepliktig, men behandlingspliktig etter forskrift om skadedyrbekjempelse.

Veggedyret tilhører familien blodteger (Cimididae) i underorden teger (Heteroptera). I denne familien er det beskrevet 91 arter fordelt på 23 slekter. Tre av disse artene kan suge blod av mennesket: Cimex lectularius (veggedyret), Cimex hemipterus og Leptocimex boueti. Cimex hemipterus har hovedsakelig hatt sin utbredelse i tropiske strøk i Afrika og Asia, men har på lik linje som veggedyret blitt spredt rundt i verden. Den ble første gang funnet i Finland i 2010 og i Sverige i 2014. Første norske funn ble dokumentert fra Lillehammer i 2021. Leptocimex boueti finnes foreløpig nokså begrenset i Vest-Afrika.

I Norge finnes i tillegg to andre arter i familien blodteger: Cimex pipistrelli og svaletege. Disse lever hovedsakelig på flaggermus og fugl.

• nebbmunner
• skadedyr
• svaletege
• teger

• Folkehelseinstituttet om veggedyr
• Forskrift om skadedyrbekjempelse