veronika (plante)

Veronikaartene som finnes i Norge er alle urter og varierer ganske mye i vekstform og størrelse; fra bakkeveronika og snauveronika, som oftest er rundt ti centimeter høye, via legeveronika, som er krypende med oppstigende blomsterstand, til de høyeste artene aksveronika og storveronika, som kan bli rundt én meter.

Blomstene er oftest blå i ulike sjatteringer og har alltid striper (nektarmerker). Legeveronika og snauveronika har oftest lyseblå til nær hvite blomster hos den siste, mens tveskjeggveronika og bergveronika har dypblå blomster. Det forekommer også rosaaktige varianter av flere av artene, og for eksempel aksveronika finnes i hagevarianter med rent røde blomster.

Plantene har ofte motsatte blader nederst, men skruestilte øverst. Bladene kan være helranda, som hos snauveronika, eller sagtanna, som hos legeveronika. Hos noen, som bergveronika, er bladene smalt eggforma, men hos mange er de breiere og nærmest hjerteforma, som hos åkerveronika og bergfletteveronika. Den siste har sitt navn etter bladenes likhet med bergflette.

Flere arter og varieteter dyrkes som prydplanter i hager og parkanlegg. Ulike varieteter av aksveronika er mye brukt og disse finnes i mange fargevarianter, fra hvite til rosa og røde, i tillegg til mange sjatteringer av blått. Storveronika i lignende fargevarieteter dyrkes også i hager. Kransveronika (Veronicastrum virginicum) er en annen høyreist staude med akslignende blomsterstander som også dyrkes noe i lignende fargevarianter som de foregående. Andre arter som er vanlige i salg er kosakkveronika og prydveronika.

Slektsnavnet Veronica er trolig en stavefeil av plantenavnet vettonica hos Plinius den eldre, som hos ham viste til en plante fra landet til vettonerne, et folkeslag som levde på høyslettene sentralt på Den iberiske halvøya. Hvilken plante Plinius omtalte er ukjent, men navnet veronica ble blant annet brukt hos Leonhard Fuchs på veronika-arter.

For to av de vanligste artene, tveskjeggveronika og legeveronika, er det registrert ulike lokale, folkelige navn som ikke baserer seg på det litterære veronika, men ingen av disse har fått gjennomslag som norsk navn på artene, slik at alle norske navn er sammensetninger basert på veronika.

I tillegg er en rekke andre arter og underarter påtruffet som tilfeldige ugras noen få ganger.

• maskeblomstfamilien
• staude