Thorstein Veblen

Veblen var født i USA av foreldre som hadde innvandret fra Valdres til Wisconsin i 1847. Familien flyttet i 1865 til et område med mange andre valdriser ved byen Nerstrand i Minnesota. Faren var en dyktig farmer og ble snart en ledende mann i kolonien. Bygda og kirken var norsk, byen og skolen amerikansk; barna lærte dermed å lese engelsk på skolen, mens norsk, som forble hjemmespråket, ble formidlet av presten og klokkeren. I farbrorens boksamling prøvde den lærenemme Thorstein seg dessuten frem i tysk, latin og gresk. Etter skolegangen i hjembygda fikk de fleste av de 9 søsknene videre utdannelse ved Carleton College i Northfield. Thorstein kom dit i 1874 og fikk sin B.A.-grad der i 1880.

Det neste året tilbrakte Veblen som lærer ved det norskamerikanske Monona Akademi, hvor han kom i forbindelse med Bjørnstjerne Bjørnson og Rasmus B. Anderson, som var impresario for den norske dikterens amerikaturné i 1880–1881. De inspirerte ham til å fordype seg i norrøne sagaer, moderne nordisk litteratur og nye europeiske kulturstrømninger. I 1881 reiste Veblen sammen med den eldre broren Andrew Veblen og søsteren Emily Veblen til Baltimore og leste et semester ved Johns Hopkins University, men flyttet derfra til Yale University, hvor han ble ph.d. i filosofi i 1884. Allerede samme år ble han alvorlig syk av malaria og flyttet hjem til farmen ved Nerstrand, hvor han benyttet en langvarig rekonvalesens til ustoppelig lesning.

Veblen søkte på et par stillinger i 1889–1890 uten å få dem. Han mente seg forbigått og begynte i 1891 på videregående studier ved Cornell University i Ithaca, New York. Derfra reiste han i 1892 til Chicago, hvor han ble medredaktør i Journal of Political Economy og senere lektor i økonomi ved University of Chicago. Nå begynte han for alvor å skrive om økonomiske spørsmål.

I 1899 utkom Veblens banebrytende bok The Theory of the Leisure Class, som i 1904 ble etterfulgt av The Theory of Business Enterprise og i de følgende 25 år av en lang rekke bøker, artikler, anmeldelser og oversettelser. Med bitende ironi kritiserte Veblen den dominerende neoklassiske økonomi som statisk og subjektiv. Like kritisk var han overfor marxismens teleologiske tro på at historien beveger seg mot et utopisk mål.

Så tidlig som i 1896 arbeidet han for å omdanne økonomifaget til en «vitenskap om økonomiske institusjoners utvikling», og ble dermed en av opphavsmennene til den institusjonalistiske skolen i amerikansk økonomi. Veblen ville legge større vekt på institusjoner og kollektive fenomener. Sosiologien og sosialantropologien ble nødvendige vitenskaper for å forstå økonomien. Tradisjonen i form av nedarvede verdier er med på å forme det økonomiske livet, og denne tradisjonen kan stå i motsetning til de vitenskapelige, instrumentelle sidene ved økonomien.

Veblen rettet kraftig kritikk mot den moderne amerikanske markedsøkonomien, som avsondret eiendomsretten fra produksjonen, slik at makten havnet hos en mektig bestyrerklasse – «den arbeidsfrie klasse» (the leisure class) – som plyndrer samfunnets rikdommer for så å fortære dem gjennom å etterape hverandre i tom statusjakt, såkalt conspicuous consumption (prangende forbruk).

I årene 1906–1909 underviste Veblen ved Stanford University i Palo Alto, California. Han var professor ved University of Missouri fra 1911 til 1918. Under første verdenskrig tjenestegjorde han som økonom i det amerikanske landbruksdepartementet (Food Administration) i Washington, D.C. Etter krigen flyttet han til New York og var fra 1919 til 1922 professor ved New School for Social Research. I 1926 flyttet han tilbake til California, hvor han bodde hos stedatteren Becky Bradley til sin død i 1929.

Veblen skrev et særpreget, ironisk og dramatisk engelsk språk. Mange av hans uttrykk er fremdeles i bruk som nøkkelbegreper blant institusjonelle økonomer. Hans ideer hadde innflytelse på amerikansk økonomisk politikk under den store depresjonen i 1930-årene (etter Wall Street-krakket i 1929), og han er blitt kalt «New Deals far», selv om han døde flere år før president Franklin D. Roosevelt presenterte sin nye politiske linje.

Thorstein Veblen var i motsetning til broren Andrew Veblen ikke spesielt aktiv i norskamerikanske miljøer og organisasjoner, men han forble sine norske og nordiske røtter tro til det siste og utgav i 1925 en engelsk oversettelse av den islandske Laxdœla saga.

I 1888 giftet Veblen seg med Ellen Rolfe. De delte mange interesser, men hun kunne ikke få barn, og ekteskapet ble aldri fysisk fullbyrdet. Ekteskapet skrantet etter noen år, men Ellen ville ikke skilles, selv om de ikke lenger bodde sammen. Veblen hadde i mellomtiden møtt Ann Bradley. Hun var skilt og hadde to døtre som den barnekjære Veblen fikk et nært forhold til. I 1912 ble Veblen skilt fra sin første kone, og to år senere giftet han seg med Bradley.

Veblen tilbrakte mange somrer blant islandske innvandrere på Washington Island i Wisconsin, hvor han fant fred og ro til å skrive; mange av hans bøker ble til der. Etter hvert kom også Ann og barna med på disse sommeroppholdene.

Han ble enkemann etter seks års ekteskap.

Et maleri av Veblen, utført av Edwin B. Child i 1934, finnes ved Yale University Art Gallery, New Haven, Connecticut, USA.

• forbrukersamfunn
• samfunnsøkonomi
• utvandring fra Norge til Nord-Amerika

• Bartley, R.H. og Yoneda, S.E.: «Thorstein Veblen on Washington Island: Traces of a Life», i International Journal of Politics, Culture and Society 1994, s. 589–613
• Bartley, R.H. og Yoneda, S.E.: «In Search of Thorstein Veblen: Further Inquiries into His Life and Work», i International Journal of Politics, Culture and Society 1997, s. 129–133
• Christianson, John R.: «Thorstein Veblen: Ethnic Roots and Social Criticism of a ’Folk Savant’», i Norwegian-American Studies, bind 34, Northfield (Minnesota) 1995, s. 3–22
• Christianson, John R.: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 9, 2005
• Jorgensen, Henry Irvin og Jorgensen, Elizabeth Watkins: Thorstein Veblen, Victorian Firebrand, Armonk (New York) 1998
• Lerner, M.: biografi i Dictionary of American Biography, bind 19, New York/London 1936
• Melton, W.C.: «Thorstein Veblen and the Veblens», i Norwegian-American Studies, bind 34, Northfield (Minnesota) 1995, s. 23–56
• Odner, Knut: Thorstein Veblen : forstyrreren av den intellektuelle fred, 2005
• Tilman, Rick: Thorstein Veblen and His Critics 1891–1963, Princeton (New Jersey) 1992
• Veblen, Florence: «Thorstein Veblen: Reminiscences of His Brother Orson», i Social Forces, bind 10 nr. 2, 1931, s. 187–195