Bærum

Bærum ligger ved indre Oslofjord. Kommunen omfatter lavlandet langs fjorden fra Lysakerelva til Slependen med øyene utenfor, og de høyereliggende åspartiene innenfor mot grensen til Hole. Høydeområdene tilhører Vestmarka, Bærumsmarka og Krokskogen.

Berggrunnen tilhører Oslofeltet. Lavlandet langs fjorden består av vekslende lag av kambrosilurisk skifer og kalkstein som gir fruktbart jordsmonn, der det vokser edelløvskog og kalkkjære planter.

Over skiferlagene ligger i nordvest Ringerikssandstein og over mektige lag av permiske eruptiver, mest basalt og rombeporfyr. Disse lavaene er harde og utgjør berggrunnen i de høyereliggende skogområdene i nord. De høyereliggende områdene i Bærumsmarka har karrig jordsmonn med barskog. Flere steder danner lavabergartene bratte skrenter mot de bløtere sedimentære bergartene i sør: Kolsås, Eineåsen, Ramsåsen. Lavaområdene når opp i over 500 meter over havet helt i nord, der Vidvangshøgda på 542 meter er Bærums høyeste topp.

Bærumskalderaen er en kaldera med mellom ti og tolv kilometer i diameter og nær sammenfallende med Bærumsmarka.

Bærum har innlandsklima, men Oslofjorden demper og forsinker vinterkulden. Høyeste og laveste registrerte temperaturer er henholdsvis 35,2 °C fra 27. juni 1988 og –29,7 °C fra 9. februar 1966, begge på Fornebu. Høyeste gjennomsnittlige temperatur for mars måned ble målt på Dønski i 2012 med 5,6 °C. 27. mars 2012 ble også høyeste marstemperatur målt til 22,4 °C. Dessuten ble det også i 2012 målt høyeste mai-temperatur med 30,8 °C som også er rekord for Akershus fylke. Høyeste døgnnedbør i mai måned på 41,6 millimeter ble målt 22.–23. mai 2013.

Bebyggelsen i Bærum tilhører den sammenhengende bebyggelsen i og rundt Oslo, kjent som Oslo tettsted. Bebyggelsen strekker seg som et bredt bånd omkring Drammenbanen og de to forstadsbanene til Kolsås og Østerås, mellom fjorden og riksvei 168 Griniveien. Bybåndet smalner noe inn mellom Kolsås og Sandvika.

Vest for Kolsås deler bybåndet seg med ett nordøstover mot boligområdet Bryn–Rykkinn, og ett sørvestover langs E18 og Drammenbanen til Asker. Mer enn 90 prosent av Bærums befolkning bor i dette bybåndet. Bebyggelsen består for det meste av småhus, med områder med blokkbebyggelse innimellom. Bærum har flest innbyggere av alle kommunene i Akershus, den er nummer fem av landets kommuner etter folkemengden. I 2001 hadde om lag 41 prosent av arbeidstagerne arbeid i Oslo.

Befolkningsveksten var svært stor i de første tiårene etter krigen, men ble svekket i slutten av 1970-årene. Veksten viste fra slutten av 1980-årene en ny økning og lå i perioden 1993–2002 på gjennomsnittlig én prosent årlig. Folketallet ble fordoblet i perioden 1960–2010, og det forventes fortsatt sterk befolkningsvekst frem til 2050.

Kommunen står fra 1990-årene overfor en knapphet på utbyggingsarealer utenom marka eller på dyrket jord. Folketettheten med 672 innbyggere per kvadratkilometer er den høyeste i Akershus fylke (2019). Som følge av begrenset arealtilgang var det betydelig utbygging av boliger i Lommedalen, nordvest for Kolsås, blant annet Bærums Verk, og fra 1998 ble Fornebu utbygget.

Totalt jordbruksareal er 17 kvadratkilometer. Hagebruket står sterkt i kommunen, og særlig gjelder dette fruktdyrking og dyrking av blomster i veksthus. Husdyrholdet er av relativt liten betydning for jordbruket. I 2011 drev 23 av gårdene med husdyrproduksjon. Det er flere store gårdsbruk, blant annet Øverland og Bærums Verks jord- og skogeiendommer som tilhører Løvenskiold-Vækerø.

Industrien i Bærum har de siste tiårene gått tilbake og står nå for cirka seks prosent av arbeidsplassene (elleve prosent inkludert bygg- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning). Det har samtidig vært sterk ekspansjon innen tjenesteytende næringer, især konsulent- og rådgivingstjenester, blant annet innen olje-, elektronikk- og byggevirksomhet. Dette gjelder særlig langs E18 mellom Lysaker og grensen mot Asker. Store bedrifter her er blant annet Kværner Engineering og Det Norske Veritas.

Sandvika er administrasjonssenter i kommunen og et viktig trafikknutepunkt ved Sandvikselvas utløp i Oslofjorden, og det er et viktig lokalt og regionalt handels- og servicesenter. Ellers ligger det forretnings- og servicesentre på Høvik, Lysaker, Stabekk, Bekkestua, Haslum, Hosle, Rykkinn og Østerås.

Bærum har ingen større havn, men flere rederier har hovedkontor i kommunen; blant annet Wilh. Wilhelmsen ASA.

Viktige statlige kontorer som dekker Asker og Bærum ligger i Sandvika, for eksempel Asker og Bærum politikammer, Asker og Bærum tingrett, arbeidsformidling med mer. Bærum kommune er største arbeidsplass med over 12 000 ansatte. Bærum sykehus og spesialsykehuset Martina Hansens Hospital (ortopedisk kirurgi) og Statens senter for epilepsi ligger i Bærum. Norges Toppidrettsgymnas ligger også her. I østre Bærum ligger Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, som under andre verdenskrig var kjent som Grini fangeleir.

Bærum hører til Oslo politidistrikt, Ringerike, Asker og Bærum tingrett og Borgarting lagsmannrett.

Bærum er del av næringsregionen Akershus Vest sammen med Asker. Begge kommunene er også med i Osloregionen og deltar i det interkommunale politiske rådet Interkommunalt politisk råd for Asker og Bærum. Bærum utgjør delregion indre vest i Stor-Oslo.

Bærum kommune tilsvarer de ti soknene Bryn, Eiksmarka, Haslum, Helgerud, Høvik, Jar, Lommedalen, Lysaker/Snarøya, Tanum og Østerås i Bærum prosti (Oslo bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bærum til Aker og Follo fogderi i Akershus amt.

Bærum har to middelalderkirker; Haslum kirke og Tanum kirke, som begge er steinkirker fra 1100-tallet. Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden er kommunens tusenårssted. Norsk Films atelier ligger på Jar. Bærums Verk er tidligere jernverk med særpreget bygningsmiljø fra 1700–1800-tallet i Lommedalen. På Lysaker ligger Fridtjof Nansens hjem Polhøgda. Kjørbo, park og tidligere storgård, ligger ved Sandvikselvas utløp.

Jernbanemuseet Lommedalsbanen og Evje skolemuseum ligger på Gjettum. På Stabekk finnes det en katolsk kirke. Det arrangeres årlig en storbandfestival i Sandvika.

Bærum rådhus er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson. Første fløy av Herredshuset, senere Rådhuset, sto ferdig i 1926. I 1958 kom påbygget som nå omkranser borggården. Interiøret i rådhuset ble renovert og oppgradert i 2008.

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1976, har et sølvtårn uten skyteskår mot grønn bakgrunn. Tårnet illuderer en kalkovn, som det er flere av i kommunen. Bærum har mye kalkfjell, og kalk ble tidligere brukt som byggemateriale.

Viktige idrettsanlegg er Skuibakken, Bærum Idrettspark på Rud, Nadderud stadion med svømme- og idrettshall, Riksanlegget for Basket Rykkinnhallen, Bærum Roklubbs anlegg i Sandviksbukta, Løvenskioldbanen skytebane, flere slalåmbakker med mer. Øvrevoll Galoppbane er landets eneste galoppbane.

Bærumsmarka er en del av Vestmarka og har en rekke serveringssteder, blant annet Brunkollen.

Sandvikselva er den viktigste lakse- og ørretelva i Oslo og Akershus. Laks og sjøørret kan vandre opp i Lomma og Isielva over en strekning på ni kilometer. Hamang klekkeri ble etablert i 1857 og er Norges eldste i sitt slag.

I oktober 1987 var det hundreårsflom i Sandviksvassdraget, som var forårsaket av både kraftig regn og stormflo. Sandvikselva gikk over Tangen bro, og Kadettangen ble oversvømt.

• Akershus
• Oslofjorden
• Sandviksvassdraget
• Vestmarka
• Bærumsmarka
• Bærumskalderaen
• Krokskogen
• Oslofeltet
• Kolsås
• Drammenbanen
• Gardermobanen
• Kolsåsbanen
• Fornebubanen
• Haslum kirke
• friluftsliv

• Bærum kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Bærum

• Bakken, Tor Christian, red.: Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon, 2008.
• Borgen, Per Otto: Asker og Bærum leksikon. 2006.
• Bærum: En bygds historie, utgitt av Bærums herredsstyre, 1920–1924, to bind.
• Christensen, Trygve: Bærumsmarka, 1988.
• Hanssen, Kåre Valentin og Ingerid Christensen: Lokalhistorisk bibliografi for Asker og Bærum, 1982 (Tillegg og register, 1984)
• Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum, 1988–1996, fire bind.
• Rasch-Engh, Rolf: Lysaker – gammelt boområde og næringssentrum, 2000.
• Tønnesson, Kåre, red.: Askers og Bærums historie, 1982–1984, tre bind.