Midtøsten – Store norske leksikon

En ung beduin-gutt bærer en geit i Negevørkenen i Israel. Beduiner lever i mange av landene i Midtøsten.

beduin

Av Yonathan Weitzman/Reuters/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Midtøsten er et geografisk vagt definert område med felles kulturell referanseramme. Midtøstens kjerneområde består av landene fra Libya til Persiabukta. Dette omfatter Egypt, Irak, Israel, Jordan, Libanon, Libya, Syria og det palestinske selvstyreområdet. I tillegg kommer landene på Den arabiske halvøy. Dette omfatter Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Jemen.

Ofte regnes også de øvrige arabisktalende land i Nord-Afrika; Marokko, Algerie og Tunisia til Midtøsten. Noen ganger regnes også Kypros, Tyrkia og Iran til Midtøsten, både kulturelt og strategisk.

Om begrepet

Betegnelsen Midtøsten er forholdsvis ny, innarbeidet vesentlig etter andre verdenskrig, og da særlig forbundet med Midtøsten-konflikten, så vel som områdets økonomiske betydning som eksportør av olje og gass.

Betegnelsen oppstod sannsynligvis på slutten av 1800-tallet, men skal først ha blitt popularisert av den amerikanske admiralen Alfred Thayer Mahan i en artikkel publisert i 1902. Under andre verdenskrig ble Midtøsten brukt om området tilhørende den britiske militærkommando i Egypt, og omfattet da landene i dagens Midtøsten, inkludert Kypros, Sudan og Tyrkia, men ikke Algerie, Marokko og Tunisia.

Tidligere var også Levanten en mye brukt betegnelse, som – i likhet med Midtøsten – var geografisk upresist, men omfattet landene ved og øyene i det østlige Middelhav, i nyere tid særlig Palestina, Libanon, Syria og Tyrkia.

Fjerne og nære Østen

Østen er en tradisjonell betegnelse på land som ligger øst for Europa og Vesten. Ordet er i dag mindre brukt, bortsett fra i navnet på regionen Midtøsten.

Tidligere ble betegnelsen Det nære Østen gjerne anvendt for hva som nå kalles Midtøsten, og brukes delvis fortsatt. Midtøsten som begrep er ansett som eurosentrisk, idet det definerer en del av verden sett fra Europa.

Tidligere geografer delte gjerne Orienten i tre:

Det nære Østen
Midtøsten
Det fjerne Østen.

I denne opprinnelige betydning ble Midtøsten brukt om området fra Golfen (Persiabukta) til Sørøst-Asia, mens Det nære Østen bestod av Balkan og Tyrkia.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Midtøsten

Jon Nordenson

Universitetet i Oslo