Jakt på fjellrype foregår nesten utelukkende som støkkjakt, siden fjellrypa bare unntaksvis trykker for hund. Det vanligste våpenet er hagle, og haglskuddene er gjerne vanskeligere enn etter lirype. Fuglen letter ofte i bratt terreng over eller under jegeren, noe som gir utfordrende sideskudd og store muligheter for skudd mot overflygere. Noen ganger har fjellrypa en tendens til å lette på langt haglehold, slik at man må skyte meget raskt. Det kan også være gode muligheter for å skyte fjellrype på bakken. Utpå senhøsten og vinteren jaktes det også med finkalibret rifle.
Fjellrypa er knyttet til terreng over grensen for vier og dvergbjørk. Det betyr at utbredelsen begynner der lirypa til vanlig ikke finnes. Det typiske fjellrypehabitatet finner vi fra høyfjellet til fjæresteinene, avhengig av breddegrad og nærhet til kysten. Helt nord i landet kan habitatet ligge helt i sjøkanten, mens det i Jotunheimen kan ligge så høyt som 1200–1500 meter og oppover. Det er ingen grense for utbredelsen oppover i fjellet – dersom det er vegetasjon, så er det fjellrype også. Typiske fjellrypehabitater er blokkmark og steinurer med tørre rabber innimellom. Snøleier hvor snøen har forsvunnet sent på sommeren kan være gode plasser for jegeren å oppsøke. Her har veksten av blant annet musøre kommet sent i gang og gir ungt, friskt beite også først i jakten.
De ulike delene av det typiske fjellrypeterrenget er attraktive ved ulike deler av året. Du finner ikke alltid kullet på samme sted om sommeren og tidlig i jakten. Dette har blant annet med veksten av beiteplanter å gjøre. Alt etter solinnstråling og snøsmelting kommer veksten av beiteplantene i gang på ulike tidspunkter. Rypa oppsøker de stedene hvor beiteplantene er i en vekstfase som gir mest ernæringsmessig uttelling.
Om høsten kan de trekke til områder med bærlyng for å beite på blåbærplanter. Da er de ofte helt i grenselandet til lirypa. Når snøen har falt, er ofte sommerhabitatene og bærlyngen dekket av dyp snø, og fjellrypa beiter på barblåste rabber med krekling og grepplyng.
Jakt på fjellrype kan i utgangspunktet virke enkelt. Man spaserer simpelthen i egnet terreng med hagla skuddklar. Dersom det er ønskelig å oppnå en viss fangst og store jaktopplevelser, gjør man likevel lurt i å benytte terrenget til sin fordel. En kikkert er en viktig del av rypejegerens utrustning, og det er også et årvåkent blikk på alt som skjer på bakkenivå mens man går. I fint vær kan fjellrypa nemlig løpe stille vekk mellom steinene dersom den har god kontroll på jegeren. Jakten foregår derfor ofte i dalsøkk og lavt rundt hauger, slik at jegeren kan komme brått på rypene og få en skuddsjanse når de letter. Det samme gjelder i dårligere vær. Både fjellrype og lirype er notorisk lette eller sky i for eksempel tåke.
Det er vanlig og mest utbytterike er å jakte av et fjellrypeterreng nedenfra og oppover.
Når fjellrypa er støkt, flyr den sjelden særlig langt. Kanskje bare 150 meter rundt nærmeste haug. Imidlertid kan den ved gjentatte støkk lette på lengre og lengre hold. Den betrakter seg tydelig vis som trygg når den har lettet, og kan returnere i flukt mot jegeren som støkket den. Flere jegere sammen kan med fordel gå på linje. De får som regel opp noe mer fugl sammen enn en enslig jeger.
Når fjellrypa skal skifte til vinterdrakt, oppsøker den ofte lyse steinurer hvis snøen ikke er kommet. Den kan også søke til snøbreer eller opp i høyden der snøen er kommet tidlig. I denne perioden er den også ganske sky, men roer seg igjen når både vinterdrakt og snødekke er på plass.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.