Oscar Wergeland (offiser)

Oscar Wergeland var yngste bror av Henrik Wergeland og Camilla Collett, og den av søsknene som i sin levetid ble regnet som mest veltilpasset, stabil, talentfull og handlekraftig. Han vokste opp på Eidsvoll, ble 11 år gammel elev ved Krigsskolen i Christiania og uteksaminert som best i sitt kull i 1834. Han var naturelsker, praktiker og friluftsmann og interesserte seg særlig for geometri, topografi, landmåling og kartografi – vitenskaper og teknikker som var i rivende utvikling i 1830- og 1840-årene.

Etter videreutdannelse i kartgravyr i Stockholm og Paris i årene 1835–1839 utførte han de neste årene en rekke nyskapende og dyktige kartarbeider, deriblant amtskartet for Kristians amt, som dekket store deler av Jotunheimen (1845), det første gode store norgeskartet for skolebruk (1845) og et mønsterkart for Flensburg og omegn (1856). I 1853 fikk kartarbeidene hans medalje som «best of class» på den store kunst- og industriutstillingen i New York.

I årene 1841–1851 var han lærer i karttegning, kalligrafi og landmåling ved Krigsskolen. Han underviste også i tysk og fransk ved ulike skoler i Christiania og gjorde terrengundersøkelser for ulike vei- og jernbaneprosjekter. Hans lærebok Militair Topographie (1853) var helt i front av fagutviklingen på sitt felt.

I årene 1852–57 var Wergeland adjoint ved generalstaben og fikk slik Forsvarets høyeste utdannelse. Han foretok en rekke militærvitenskapelige studiereiser i utlandet og publiserte flere artikler derfra i Norsk Militairt Tidsskrift, deriblant avhandlingen Oprøret i Hertugdømmerne Slesvig og Holsten og Krigen om Slesvig (se den slesvigske krig). I 1853 ble han kaptein i armeen.

Wergeland kom i 1859 tilbake til fødebyen Kristiansand som offiser og ble der resten av sin militære karriere. Han steg i gradene til generalmajor (1880) og var sjef for den Kristiansandske infanteribrigade og de kristiansandske festninger fra 1868 til han fikk avskjed i nåde i 1893.

Han engasjerte seg sterkt i lokalt foreningsliv, særlig knyttet til byforskjønnelse, idrett, lokalpolitikk og nasjonale militærpolitiske spørsmål. Da Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Våbenbrug (forløperen for Idrettsforbundet) ble stiftet i 1861, var Wergeland med på å starte skytterlag i Kristiansand, og allerede fra 1862 av arrangerte han årlige skiløp i byen, for både soldater og sivile, der særlig soldatene hans fra Telemark fremhevet seg. Han stiftet flere ski- og skøyteklubber, deriblant Christiansand ski- og skøyteklubb (1862) og Oddersjaa (1875), som regnes som verdens eldste aktive skiklubb.

Hans publikasjoner Skiløber-Exercitie efter Nutidens Stridsmaade. Skytterlag og Skoler tilegnet og Skiløbningen, dens Historie og Krigsanvendelse hadde stor betydning som det faglige, teoretiske og politiske grunnlaget for den militære og sivile utbredelsen av skiløping og for de nasjonalmilitære politiske holdningene som førte til innføringen av allmenn verneplikt i 1876 og hærordningsreformene i 1880-årene.

I lokalpolitikken var Wergeland en handlekraftig og praktisk modernist. Han var både pådriver for og aktiv medarbeider i en rekke samferdselstiltak i regionen og kommunale tiltak for å bedre de hygieniske og sanitære forholdene i byen. Som formann i Kristiansands Byselskab fra 1862 var han en pioner i landskapsvern, offentlige parkanlegg og treplanting for estetiske formål. Hans mest kjente anlegg er Norges første offentlige naturpark Baneheia med badevann, den romantiske parken Ravnedalen og Kristiansands mange alleer. Det lokale arbeidet hans gjorde ham både svært populær og myteomspunnet og til en heltefigur i det sterke skogsromantiske miljøet i byen.

Oscar Wergeland ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1861 og til kommandør av 1. klasse i 1879. Han var dessuten innehaver av storkors av Dannebrogordenen og den svenske Svärdsorden og storoffiser av den italienske Kroneorden.

En statue («Generalen»), utført av Gustav Lærum, ble oppført i 1917 i Ravnedalen, Kristiansand.

• kart
• kartografi
• skisport
• verneplikt
• Wergeland

• Amundsen, L.: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 19, 1983
• Haffner, M.: Generalstaben 1814–1914, 1914, s. 172f.
• Halvorsen, J.B.: Norsk forfatterlexikon 1814–1880, bind 6, 1908
• Jensen, A.: Joseph Frantz Oscar Wergeland 1815–1895. Mannen som kledte fjellet, Kristiansand 1970
• Nielsen, May-Brith Ohman: «Oscar Wergeland og Ravnedalen. Romantisk park eller et romantiseringsprosjekt?», i F. Helland og J. Thon (red.): Wergeland i dag, Forskningsserien Høgskolen i Agder, 2003
• Nielsen, May-Brith Ohman: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2), bind 9, 2005
• Steen, Sverre: Kristiansands historie 1814–1914, 1948
• Wergelands brev fra søsteren Camilla, i C. Collett: Optegnelser fra Ungdomsårene, 1926, Breve fra Ungdomsårene, 1930, Frigjørelsens år, 1932 og Før brylluppet, 1933