Blomsterdekoratør er en yrkesutøver som lager blomsterfaglige produkter til ulike anledninger.
blomsterdekoratør
Arbeidssted
Vanligvis jobber blomsterdekoratører i blomsterbutikker, blomsterverksteder, eller i hagesentre som produserer blomsterfaglige arbeider. Noen jobber som frilansere. Mye av salget foregår fremdeles over disk og telefon, men det blir stadig mer vanlig med netthandel.
Arbeidsoppgaver
Blomsterdekoratøren lager buketter, dekorasjoner, sammenplantninger, kranser, bord- og romdekor med mer. Blomsterarbeidene blir tilpasset ulike anledninger og arrangementer som dåp, bryllup, festmiddager, bisettelser/begravelser, prisutdelinger, jubileer og liknende.
En blomsterdekoratør må ha fagkunnskap i ulike tekniske løsninger som eksempel binding og arrangering av blomsterfaglige produkter. Blomsterdekoratøren må også ha kunnskap om varebehandling og stell av blomster og planter, farge, form, komposisjon, stilhistorie, kultur og tradisjon.
Kundeveiledning, salg, og presentasjon av ulike produkter, varer og tjenester er en viktig del av jobben. I dette ligger også forståelse for økonomi, lønnsomhet og drift, som er en viktig forutsetning for å klare seg i et tøft marked. Det er for mange et mål å lage bærekraftige produkter og velge miljøvennlige teknikker så langt det lar seg gjøre.
Utdanning
Opplæringen i faget skjer vanligvis ved at man går to år på videregående skole og to år som lærling i en bedrift.
- Første året: vg1 frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
- Andre året: vg2 blomsterdekoratør
- Tredje og fjerde året: vg3 blomsterdekoratør bedriftsopplæring
Hvis man har fem års allsidig praksis og en teoriprøve i faget er det også mulig å gå opp til fagprøven som praksiskandidat. Blomsterdekoratørfagets opplæringskontor (BLOK) og Norges grønne fagskole Vea tilbyr grunnopplæring for voksne.
Med tilleggsutdanning er det også mulig å ta mesterbrev, og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).
Etter tre års erfaring som faglært kan du utdanne deg til yrkesfaglærer ved å ta treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorutdanning).
Konkurranse
Det arrangeres ulike konkurranser i regi av Interflora og bransjeorganisasjonene både i Norge (NM/Norway Cup), i Europa (EM/Europa Cup) og i verden for øvrig (VM/World Cup). Norske dekoratører har høy status og har vunnet både EM og VM.
Det å delta i konkurranser er for mange en måte å videreutvikle seg, men det er også med på å utvikle faget.
Historikk
Det er funnet rester av blomsterarbeider helt tilbake til egyptisk tid. Da ble det laget produkter som girlandere, blomsterstaver og kranser. Særlig har det gjennom historien vært vanlig å ære de døde med blomster og kranser. Blomster har i alle tider stått som et symbol på liv og fulgt mennesker fra fødsel til død. Fargenes og blomstenes symbolikk blir brukt aktivt for å formidle følelser.
Før de første blomsterbutikkene ble etablert mot slutten av 1800 tallet foregikk mye av salget på markeder og torgutsalg. Etter initiativ fra tyske blomsterhandlere, ble samarbeid om blomsterformidling – «floragram» – etablert, bedre kjent som Interflora. Dette har blitt en verdensomspennende organisasjon med tett samarbeid på tvers av landegrenser.
Det var tidligere mest vanlig med enkeltstående blomsterhandlere, men fra 1980-tallet er det stadig flere som samarbeider gjennom kjeder som Interflora, Euroflorist, Floriss og Mester Grønn.
År | Viktige hendelser |
1926 | Norsk Blomster telegraf ble etablert. I dag Interflora. |
1947 | Norsk blomsterhandlerforening ble etablert (NBF). |
1962 | Den første utdanningen i Norge startet i 1962 med et tre måneders kurs på Jensvoll gartnerskole. |
1970 | Utdanningen ble i 1970 flyttet til Statens gartner- og blomsterdekoratørskole Vea og ble utvidet til seks måneder utdanning. Dette var lenge den eneste skolen som tilbød blomsterdekoratørutdanning og var et landsdekkende tilbud. |
1982 | Blomsterdekoratørfaget kom inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet, og fagprøven ble offentlig. |
1989 | Det første ett-årige grunnkurset ble startet opp på Vea. |
1994 | Blomsterdekoratør- og gartnerfaget var tett knyttet sammen fram til Reform-94. Da ble blomsterdekoratørfaget definert som et kreativt håndverksfag og kom inn under grunnkurs formgivingsfag, mens gartnerfaget kom inn under naturbruk. Det ble etablert tilbud om vk1 blomsterdekoratør flere steder i landet. |
1997 | Blomsterdekoratørfagets opplæringskontor BLOK ble etablert. Det er et samarbeidsorgan for lærebedrifter, og bidrar til å styrke blomsterdekoratørfagets utvikling og kompetansenivå i store deler av landet. BLOK utviklet seg til å bli et viktig kompetansesenter for blomsterdekoratørfaget. Det finnes i dag også flere tverrfaglige opplæringskontor som tilbyr støtte til lærlinger og bedrifter i blomsterdekoratørfaget. |
2006 | Blomsterdekoratørfaget inn under vg1 design og håndverk. |
2007 |
Vea fikk status som fagskole (høyere yrkesfaglig utdanning), og endrer navn til Norges grønne fagskole Vea. Vea er en viktig aktør i gartner- og blomsterdekoratørfaget og tilbyr diverse kurs og studier for bransjene. |
2020 | Faget kom inn under utdanningsprogrammet Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (FBIE). |
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.