Gulrot

Gulrot (Daucus carota L. spp sativus (hoffm.)) er en toårig rotvekst. Den spiselige delen av planten er en pælerot som utvikles det første året. Rota er et lagringsorgan for sukker (sukrose) som planten bruker til blomsterutvikling det andre året. Blomsterstenglen blir 70–90 cm høy med en skjerm av hvite blomster.

Gulrot
Nomenklatur
Daucus carota L., 1753
Populærnavn
gulrot
Klassifikasjon
Rike		Planteriket
Divisjon		Karplanter
Klasse		Blomsterplanter
Orden		Apiales
Familie		Skjermplantefamilien
Slekt		Daucus
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		middelhavslandene og Lilleasia

Ulike gulrøtter

Gulrot i blomst

Daucus carota subsp. maximus

Gulroten får den oransje fargen fra betakaroten, som blir omdannet til vitamin A i menneskekroppen. Veksten inneholder også en del andre vitaminer samt kalium, jern og fiber.

Historie

Gulrota har flere viltvoksende slektninger og stammer trolig fra middelhavslandene og Lilleasia. I Norge er vill gulrot ikke sjelden nord til Sogn. Gulrot kan ha vært dyrka fra ca. år 1000 i arabiske land, men kom først til Europa rundt 1300-tallet, og til Norden på 1600-tallet. Sterkt fargede, fiolette gulrøtter ble først brukt som fargestoff. Først på 1800-tallet ble det populært å dyrke de oransje røttene som vi kjenner i dag.

Dyrking i Norge

I Norge dyrkes gulrot over hele landet. Produksjonen skjer i hovedsak i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland. Larvik er Norges største grønnsakskommune, særlig takket være gulrotproduksjonen i Lågendalen. I 2003 ble det produsert gulrøtter over ca. 13 000 daa i Norge. Det norske gulrotarealet er på ca. 12 000 mål.

Se også

• Gulrotsuger

Kilder

• Balvoll, G.: Grønsakdyrking på friland, Landbruksforlaget 1999
• Statistisk sentralbyrå: Jordbruksstatistikk 2003, 2005, ISBN 82-537-6786-2

Eksterne lenker

• (en) Kategori:Carrots – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Næringsinnhold i gulrot