Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Farmasøyt

Apotekenes viktigste oppgave er å ekspedere legemidler. For noen legemidler trenger man resept. Farmasøyter er helsepersonell som jobber på apotek og som finner rett medisin, kontrollerer den og informerer kjøperen om produktet.

Farmasøyt
Av /NTB.

Apotek er et utsalgssted for legemidler. Apotekenes selger reseptpliktige og reseptfrie legemidler til mennesker og dyr over hele landet. På apotek kan man også få råd og veiledning knyttet til behandling av enkle symptomer og sykdommer. Noen apotek tilbyr også vaksinasjon, blodtrykksmåling og enkelte andre helsetjenester.

Faktaboks

Uttale

apotek

Etymologi
av gresk apotheke, ‘forrådsrom’

Alle apotek i Norge er medlem i bransjeorganisasjonen Apotekforeningen.

Oppgaver

Ekspedisjon av legemidler

Blå resept

«Blå resept» kommer av at disse reseptene tidligere ble skrevet på en reseptblokk som hadde blå farge.

Blå resept
Av /NTB.

Apotekene har monopol på salg av reseptbelagte legemidler. Apotekenes arbeid med resepter, farmasøytiske kontroll og klargjøring av legemidler er regulert i Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler med mer. Farmasøytene kan også melde fra om eventuelle bivirkninger.

Farmasøytenes viktigste oppgave er å ekspedere elektroniske resepter og papirresepter slik at kunden kan hente ut legemidler og andre varer på resept. Farmasøytene skal bidra til at den som mottar legemidler får tilstrekkelig med opplysninger om legemiddelet til at det kan brukes riktig.

Veiledning og salg av reseptfrie legemidler

Smertestillende midler
En del av legemidlene på apotek er ikke reseptbelagt. For eksempel kan en del smertelindrene legemidler kjøpes uten resept.
Smertestillende midler
Av /NTB.

Myndighetene forventer at befolkningen har god helsekompetanse og kan behandle alminnelige helseplager uten å ta kontakt med helsetjenesten. Dette er i tråd med LEON-prinsippet som innebærer at innbyggerne skal behandle sine helseplager på det laveste effektive omsorgsnivået. Personalet på apotekene er utdannet helsepersonell og kan derfor gi råd og veiledning for personers egenomsorg av enkle symptomer og sykdommer. Eksempler på dette er smerte, feber og forkjølelse, forstoppelse, diaré, hemoroider, tørre øyne, pollenallergi og dårlig ånde.

Foreldre kan også be om råd til egenomsorg for barn, for eksempel bleieutslett, barnemark, vannkopper, hodelus og skabb. Apotek selger også kosttilskudd, graviditetstester, angrepiller og andre helsetjenester knyttet til seksuell helse.

Andre helsetjenester

En rekke apotek setter vaksiner, gir veiledning om inhalasjonsteknikk av astmamedisiner eller ved oppstart av nye medisiner. Noen tilbyr blodtrykksmåling, føflekkskanning eller multidosepakkede legemidler. Mange apotek leverer også legemidler til hjemmesykepleien, sykehjem og lokale sykehus.

Dersom apotekansatte anser helseplagene til ikke å egne seg for egenomsorg, vil de henvise kunden til å ta kontakt med lege eller annet helsepersonell.

Personal

Det kan være flere med helsefaglig utdanning som jobber i apotek.

Apoteker

Apotekeren er den faglige og administrative lederen for apoteket og skal sørge for at apoteket til enhver tid drives etter lover, forskrifter og faglige og forsvarlige standarder. Apotekeren har driftskonsesjon som tildeles av Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Hen må ha mastergrad i farmasi eller tilsvarende utdanning fra Norge eller utlandet, og ha autorisasjon som provisorfarmasøyt.

Farmasøyt

Det finnes to kategorier farmasøyter:

Farmasøytene er eksperter på hvordan legemidler lages (galenisk farmasi), og hvordan de virker i kroppen (farmakologi). For å kunne ekspedere legemidler selvstendig etter resept og rekvisisjon, må man være enten autorisert provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt.

Apotektekniker

Apotekteknikere har gjennomført apotekteknikerutdanning i videregående skole. Deres arbeidsoppgaver er kundekontakt, informasjon til publikum, råd om reseptfrie legemidler og bestilling av varer. Når de deltar i ekspedisjon av resepter, må faglig kontroll foretas av en farmasøyt.

Både provisorfarmasøyter, bachelorfarmasøyter og apotekteknikere har autorisasjon som helsepersonell og er underlagt kravene i helsepersonelloven.

Organisering og eierskap

Retten til å drive apotek er avhengig av bevilling. For å eie og drive apotek kreves offentlig godkjenning i form av konsesjon til eierskap og drift av apoteket. Dette er regulert i apotekloven. Det er Direktoratet for medisinske produkter som registrerer og gir godkjenning for apotekdrift.

Det er over 1000 apotek i Norge. Disse er organisert enten som del av en kjede, frittstående apotek, sykehusapotek eller nettapotek. De største apotekkjedene er Apotek 1, Vitusapotek og Boots apotek. I tillegg finnes ulike varianter av nettapotek hvor varene bestilles for hjemsending, for så å hentes i et vanlig apotek, på postkontor eller post i butikk. De kan også leveres på døren.

Sykehusapotek

Sykehusapotek

Det er ofte apoteker knyttet til sykehus.

Av /Scanpix.

Sykehusapotek er samlokalisert med sykehus og har legemiddelforsyning til sykehuset som sin primæroppgave. De er en del av spesialisthelsetjenesten, eies av de regionale helseforetakene (RHF), men er organisert som egne helseforetak. Det er til sammen 33 sykehusapotek i Norge.

Sykehusapotek selger legemidler og handelsvarer både til sykehusets pasienter, ansatte og andre kunder. I tillegg produserer de legemidler skreddersydd den enkelte pasients behov for dosering og legemiddelform. De tilbereder også legemidler og ernæringstilskudd med kort holdbarhetstid.

Historikk

Apotek

Apotek. Gammelt apoteklaboratorium, nå ved Norsk Folkemuseum i Oslo.

Av /KF-arkiv ※.

Det har vært apotek i Norge i over 400 år. Norsk Farmasihistorisk Selskap dokumenterer og forvalter historien gjennom tidsskriftet Cygnus og Norsk Farmasihistorisk Museum. De eldste apotekene i Norge er Svaneapoteket i Bergen (1595), Svaneapoteket i Oslo (1628), Hygiea i Stavanger (1650), Elefantapoteket i Kristiansand (1651) og Løveapoteket i Trondheim (1661).

Det finnes flere titalls samlinger og utstillinger i alle landets fylker, ofte i tilknytning til ulike bymuseer og urtehager. Slike samlinger inneholder gamle legemidler, droger, krukker, protokoller, resepter og reseptkonvolutter, produksjonsutstyr med mer. I urtehager og klosterhager finner man forskjellige urter, trær og busker benyttet i tradisjonell folkemedisin. Norges største apotekmuseum, Farmasimuseet, ligger på Norsk folkemuseum i Oslo. Norsk Farmasihistorisk Selskap har laget en oversikt over de fleste samlingene og åpningstider.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Hamran, Olav (2010). Riktig medisin? – en historie om apotekvesenet. Pax forlag.
  • Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon (1995). Bitre piller og sterke dråper: Norske apotek gjennom 400 år, 1595–1995. Boksenteret.
  • Sverre, Nic. Aagaard (1982). Et studium av farmasiens historie, andre utgave.
  • Sæter, Gjertrud (red.) (2024). Farmasimuseet forteller. Oslo: Norsk Farmasihistorisk Museum.
  • Torud, Yngve, redaktør (1981). Apotekfarmasi gjennom 100 år: En samling historiske oversiktsartikler over farmasøytiske emner.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg