oksalsyre

Oksalsyre finnes i form av salter i mange planter, som for eksempel gjøkesyre, rabarbra og spinat.

Oksalsyre i ren form er helseskadelig og virker etsende på øyne, hud og slimhinner og kan forårsake nyreskader. I matlaging og ved produksjon av rabarbravin kan oksalsyre fjernes ved tilsetning av kritt (se kalsiumkarbonat). Oksalsyren felles da som kalsiumoksalat.

Oksalsyre finnes i små mengder i urinen hos mennesker og dyr. Hos noen mennesker kan inntak av oksalsyre gjennom ernæringen føre til dannelse av nyrestein.

Oksalsyre er giftig i store mengder fordi den sterke syreeffekten kan være skadelig for tarmens slimhinner, men matvarer med mye oksalsyre inntas sjelden i slike mengder at det har noen praktisk betydning for verken giftvirkning eller kalsiumtilførselen.

Oksalsyre brukes mye i teknikk, særlig i renseprosesser, men brukes også i organisk syntese og som blekemiddel for tekstiler. Syren har også forskjellige laboratorietekniske anvendelser.

Oksalsyre har tidligere vært fremstilt ved oppvarming av sagflis under basiske betingelser. I dag lages den i hovedsak ved oppvarming av natriumformiat med natriumhydroksid.

Oksalsyre er en organisk syre og den enkleste toprotiske karboksylsyren. Den er en hvit krystallinsk forbindelse som i vannfri form smelter ved 189 °C. Den forekommer også som et dihydrat med smeltepunkt 101 °C.

• karboksylsyrer