Oogenese er dannelsen og modningen av eggceller. Dette skjer i eggstokkene fra tidlig i fosterlivet, frem til siste menstruasjon (menopause). Man kan skille mellom en formeringsperiode og en modningsperiode.
oogenese
Oversikt over celledeling og oogenesens ulike trinn.
Formeringsperioden
Formeringsperioden begynner i 7.–8. svangerskapsuke. Da vandrer forløpere til kjønnscellene (primordiale kimceller) fra plommesekkveggen inn i embryoets nydannede eggstokker.
Etter 12. svangerskapsuke er kjønnsdifferensieringen avsluttet. Da kalles de «kvinnelige» stamcellene oogonier. Cellene er diploide, med 46 XX-kromosomer, det vil si at de har 44 autosomale kromosomer og to kjønnskromosomer (XX).
Oocytogenese
Oogoniene formerer seg ved vanlig celledeling (mitose) til å begynne med. Ved slutten av 12. svangerskapsuke har de økt i antall og samlet seg i grupper. Hver oogonie er omgitt av et lag flate epitelceller (kalt follikkelceller) som er utviklet fra epitelet rundt eggstokkene. En primær oogonie omgitt av follikkelceller kalles primordialfollikkel (av latin primordium, 'begynnelse, opprinnelse').
Antall oogonier i hver eggstokk når sitt maksimale antall – omtrent 6–7 millioner – rundt 20. svangerskapsuke. Deretter går de fleste etter hvert til grunne (ved atresi), men noen av dem øker i størrelse og kalles primære oocytter.
Like før fødselen går de inn i en ny fase: meiosen. Den består av to celledelinger som kalles meiose I og meiose II. Primæroocyttene begynner meiose I, men delingen stanses midlertidig i profasen (profase I), som varer helt til puberteten. Denne «ventetiden» varer i 12–14 år og kalles dictyoten-perioden.
Modningsperioden
Hypothalamus i hjernen skiller ut gonadotropinfrigjørende hormon (gonadotropin releasing hormone, GnRH). Hypofysen blir dermed stimulert til å skille ut follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH). Disse to hormonene kalles gonadotropiner. Gonadotropinene stimulerer eggstokkene til å lage østrogener og progesteron.
Før fødselen er det omtrent 1–2 millioner primære oocytter igjen i eggstokkene hos den nyfødte jenta. Alle de gjenværende cellene er i meiose I. De begynner å vokse, men forblir i profase I. De fleste cellene går til grunne, slik at det til sammen er 40 000 primordialfollikler igjen i eggstokkene ved starten av puberteten (antallet som angis kan variere).
I puberteten kommer den begynnende cellemodningen i gang. Hypofysen i hjernen starter å produsere follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH), som stimulerer og regulerer østrogenproduksjonen i eggstokkene. Hormonene gjør at det til hver menstruasjonsperiode modnes cirka 10–20 primære oocytter. Kun én av dem vil fullføre meiose I og nå frem til eggløsning. De øvrige fortsetter sin utvikling til ulike tidspunkt, men ikke alle når et tilsvarende stadium.
Follikkelmodning
Karakteristisk for cellemodningen er også at folliklene vokser i størrelse, under påvirkning av FSH. Noen av primordialfolliklene modnes og det flate follikkelepitelet blir til kubiske granulosaceller. De kalles da primærfollikler. Etter hvert som granulosacellene øker i antall (proliferasjon) og cellelaget blir flerlaget, kalles de sekundærfollikler. Det dannes også en spesiell proteinhinne mellom granulosacellene og oocytten, kalt zona pellucida.
Fortsettelse av meiose I
Primæroocytten gjennomfører meiose I og produserer to haploide celler av forskjellig størrelse – én stor og én liten, hver med 23 X, det vil si 22 autosomale kromosomer og ett kjønnskromosom (X). Den store cellen inneholder nesten hele primæroocyttens cytoplasma og organeller og kalles sekundæroocytt. Den lille kalles polcelle eller polocytt, er uten cytoplasma og organeller. Denne første polcellen går senere til grunne.
Det er sekundæroocytten som blir en moden eggcelle og er befruktningsdyktig. Den begynner en ny meiotisk celledeling, men stanser i metafasen (metafase II).
Videre follikkelmodning og eggløsning
Etter en viss tid åpner det seg en spalte (antrum folliculare) mellom granulosacellene som omgir oocytten, og den fylles med væske. Enheten kalles nå en tertiærfollikkel. Utviklingen fra primordialfollikkel til tertiærfollikkel tar omtrent tre måneder. Bare 400–500 av de opprinnelige cellene når normalt frem til dette stadiet.
Når tertiærfollikkelen kommer til ovariets barkområde, betegnes den som Graafs follikkel, og har et tverrsnitt på opptil 5–10 millimeter. Ved eggløsning brister follikkelen, og eggcellen frigjøres. Den gjenværende follikkelen blir til et gult legeme (corpus luteum), som lager og frigjør hormoner.
Eggcelle. Skjematisk fremstilling av follikkelmodningen gjennom menstruasjonssyklusen.
Fortsettelse av meiose II
Hvis eggcellen befruktes av en sædcelle, fortsetter meiose II. Da deler sekundæroocytten seg til én stor eggcelle, og én liten, andre polcelle. Eggcellen og sædcellen smelter sammen og blir til en diploid zygote, det vil si en befruktet eggcelle, som har 46 kromosomer.
Hvis eggcellen ikke befruktes, gjennomfører den ikke meiose II, og avstøtes ved menstruasjon.
Forskjeller mellom dannelsen av eggceller og sædceller
Det er stor forskjell på dannelsen og utviklingen av mannlige og kvinnelige kjønnsceller. Sædcelleproduksjonen (spermatogenesen) foregår kontinuerlig fra puberteten, mens hos kvinnen dannes alle cellene i fosterlivet, og reduseres gradvis frem til siste menstruasjon (menopausen), rundt 50 års alder.
Én primæroocytt som gjennomgår hele meiosen blir til én stor befruktningsdyktig celle og 2–3 små polceller som går til grunne. Én spermatocytt kan derimot bli til fire befruktningsdyktige sædceller gjennom meiosen.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.