Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Petekkier i ganen

Petekkier i ganen.

Petekkier i ganen
Av /Shutterstock.
Albuekrok med petekkier.
Petekkier er små punktformede blødninger. De ses lettest på lys hud, men kan også oppstå i slimhinner og på overflaten av indre organer.
Petekkier
Av /Shutterstock.

Petekkier er det medisinske fagordet for overfladiske blødninger med utbredelse på opptil to millimeter. De er rødfarget og sees lettest på lys hud, men kan oppstå på det hvite i øyet (konjunktiva), munnhule og andre slimhinner, og på overflaten av indre organer. I mer pigmentert hud får de en mørkere farge.

Faktaboks

Uttale

petekkier

Etymologi
av italiensk petecchia, til latin petigo, 'utslett'
Også kjent som

petechiae

Petekkier kan oppstå ved mangel på blodplater eller hvis blodplatene er defekte.

Inndeling av blødningsflekker i huden

Blødninger i de ytterste lagene i huden har fått navn etter deres størrelse

  • petekkier, 1–2 millimeter i diameter
  • purpura, 3–10 millimeter
  • ekkymoser, fra 10 millimeter og oppover

Petekkier og purpura skyldes oftest blødning fra de minste blodårene (kapillærene), mens ekkymoser kommer fra større blodårer. Petekkier, purpura og ekkymoser kan forekomme samtidig.

Årsaker til petekkier

Lavt antall blodplater

Petekkier skyldes lavt antall blodplater eller defekte blodplater (trombocytopeni), som igjen kan ha mange årsaker. Den normale funksjonen til blodplatene er å tette igjen små rifter og hull som oppstår regelmessig i blodårene. Normalt antall blodplater er 145–400 milliarder (10⁹ ) per liter blod. Når antallet blodplater kommer under 20 milliarder per liter blod, greier ikke blodplatene å gjøre jobben godt nok. Da oppstår det petekkier som øker i antall jo lavere blodplatetallet er.

Nedsatt funksjon av platene

Petekkier kan også oppstå hvis funksjonen til blodplatene er nedsatt. Det kan for eksempel skyldes medikamenter som hemmer blodplatefunksjonen eller medfødt sykdom i blodplatene (sjelden).

Trykkøkning

Petekkier kan oppstå av rent mekaniske årsaker, for eksempel ved kraftig hoste eller oppkast som forårsaker rask trykkøkning i blodårene.

Sykdommer hvor petekkier forekommer

Immunologisk trombocytopeni (ITP)

Immunologisk trombocytopeni (ITP) er en vanlig årsak til lavt antall blodplater, og petekkier er et typisk funn ved denne tilstanden. Dette er en autoimmun sykdom, det vil si at immunsystemet angriper eget vev, i dette tilfellet blodplatene som kan bli sterkt redusert i antall. Sykdommen rammer både barn og voksne. Personen er ofte ellers frisk, og sykdommen oppdages ofte ved plutselig forekomst av petekkier.

Infeksjoner

Sepsis (blodforgiftning) kan aktivere koagulasjonssystemet så kraftig at alle blodplatene blir brukt opp, og dette fører til at det kommer petekkier. Mange bakterier kan forårsake dette, men særlig kjent er meningokokkene som kan forårsake smittsom hjernehinnebetennelse. Når denne utvikler seg til sepsis, kan den få et dramatisk forløp. Petekkier, kombinert med uvelhetsfølelse eller magesmerter, kan være tidlige symptomer på denne sykdommen og bør undersøkes raskt av lege.

Blodsykdommer

Ved leukemier (blodkreft) og andre blodkreftsykdommer kan produksjonen av blodplater være sterkt nedsatt og forårsake petekkier.

Medfødte blodplatesykdommer kan gi petekkier, men er sjeldne. De vanligste blødersykdommene (von Willebrands sykdom, hemofili A og hemofili B) rammer i liten grad blodplatene og gir sjelden petekkier.

Bivirkninger av medikamenter

Mange medikamenter og særlig cellegiftbehandling kan redusere blodplatetallet og forårsake petekkier.

Allergier

Allergier kan av og til gi petekkier. Petekkier ses også ved betennelser i de små blodårene (vaskulitter).

Undersøkelse

Man kan presse på huden med en gjennomsiktig plate av glass eller plast. Hvis prikken ikke blir borte, skyldes den blod som ligger utenfor blodåren, det vil si en liten blødning. Hvis prikkene blir borte når man presser på huden, har fargeendringen annen årsak, for eksempel en betennelse.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg