skjeling – Store medisinske leksikon

Skjeling er en tilstand der øynenes synsakser ikke er rettet mot det samme punktet. Skjelevinkelen kan variere eller være lik og skjelingen selv kan være til stede hele tiden eller av og på. Den vanligste typen skjeling er konstant skjeling hvor skjelevinkelen er lik hele tiden. Dette kalles manifest, konkomiterende skjeling.

Faktaboks

Også kjent som: strabisme, heterotropi

Normalt samarbeider øynene meget presist, slik at synsaksene er rettet mot det punktet man iakttar. Dermed dannes bildet av det betraktede objektet på tilhørende (korresponderende) partier av øynenes netthinner. Dette er en forutsetning for at de to bildene kan samordnes til ett synsbilde i hjernens synssenter, og for at man kan oppnå godt dybdesyn på nært hold. Hvis synsaksene ikke er rettet mot samme punkt, snakker man om skjeling, og den vinkelen synsaksene danner med hverandre, betegnes skjelevinkelen.

Skjeling kalles også strabisme. Ettersom de medisinske undergruppene av skjeling ikke har norske navn, brukes det her betegnelsen strabisme.

Typer

Det er tre hovedtyper skjeling (strabisme):

manifest strabisme eller heterotropi kalles det når skjelingen alltid er synlig til stede
intermiterende strabisme er skjeling som tidvis er synlig
latent strabisme eller heterofori kalles det hvis skjelingen først blir synlig når det ene øyet tildekkes, slik at de normale samsynsrefleksene hindres

Manifest strabisme

Man skiller mellom to hovedtyper av manifest strabisme:

konkomiterende strabisme kalles det når bevegeligheten av begge øyne er normal og skjelevinkelen er den samme i alle blikkretninger
inkomiterende skjeling er når bevegeligheten av ett eller begge øyne er innskrenket i minst én blikkretning, og skjelevinkelen vil derfor variere med blikkretningen

Konkomiterende strabisme

Ved konkomiterende skjeling er skjelevinkelen den samme uansett blikkretning. Dette er den hyppigste av de to hovedformene for skjeling.

Se hovedartikkelen konkomiterende strabisme.

Inkomiterende strabisme

Inkomiterende strabisme skyldes oftest lammelse eller nedsatt funksjon i nerver som forsyner én eller flere av de ytre øyemusklene som styrer bevegelsen av hvert øye (paralytisk strabisme). I andre tilfeller kan det foreligge bruddskader eller romoppfyllende prosesser i øyehulen, det vil som regel si enten vekst av tumor eller betennelse i øyehulens bløtvev, som hindrer øynenes normale bevegelser (restriktiv strabisme).

Se hovedartikkelen inkomiterende strabisme.

Latent strabisme

Latent strabisme kalles også skjult skjeling og er en tilstand hvor øynene har korrekt stilling når begge øyne er åpne, men når det ene øyet tildekkes, vil dette øyet gli enten innover (esofori) eller utover (eksofori). Ved fjerning av tildekkingen vil øyet straks rette seg opp igjen.

Se hovedartikkelen latent strabisme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Syn og øyesykdommer

Gunnar Høvding

Professor emeritus i øyesykdommer, Universitetet i Bergen